Del 14

972 28 7
                                    

DINAS POV

Hva skjedde i går, var det første jeg tenkte når jeg opnet øynene. Scener fra filmen "Mean girls" flasha foran øynene mine. Da jeg plutselig dukket opp, forsto jeg fort att dette ikke var scener fra "Mean girls", men mitt møte med Nialls kjæreste, Mandy. Jeg må spy bare jeg hører navnet.

"Good morning, babe" Stemmen hørte til Harry. HARRY! Hva gjør den kjeltringen på rommet mitt? "What are you doing in my room? Why are you interrupting me and my bed, can't you see we're on too something?" svarte jeg, litt grettent. "Don't you remember last night?" lo han mot meg. Jeg fikk panikk. Hva skjedde i går? HÆ. Jeg gikk jo å la meg. ALENE. Uten Harry. Han så at jeg starta å frike ut. "Kiddin'. I though you wanted some pancakes, but I didn't know you had a relationship with your bed" sa han smilende. "Tell the pancakes that I love them, and that this would most likely never happen again" sa jeg sarkastisk.

"Oooh, pancakes. I will never cheat on you again!" ulte jeg mot de deilige blåbærpannekakene som ble fint plassert rett foran ansiktet mitt. Det luktet hærlig. Jeg pøste på med sirup. Harry gav meg et rart blikk. "What? Can't a girl make up for her mistakes by giving the pancakes a lot of sirup?" Jeg smilte kjært til pannekakene mine, som om de var de eneste som eksisterte i verden. Vell, Harry visste jeg var rar, men kanskje ikke så merkelig. Mmmmmm, herlige pannekaker. 

"Good morning, dear" sa Liam med en tykk, britisk akksent på vei mot bordet vårt. "Good morning, my love" svarte Harry søtt. "I wasn't talking to you," svarte Liam og så morskt mot Harry. De spilte på situasjonen, men endte opp med å le. 

"Anyhow, you're coming with us to Canada" Harry brøt den deilige stillheten jeg hadde lengtet etter hele morgenen. "Yeah, we have adopted you, and you can now follow us on tour" sa han, helt seriøst. Jeg prøvde å smile mot han, men ansiktet hans var helt morskt og seriøst. For en skrue. Men tilslutt måtte han bare le. Men denne samtalen minte meg på at jeg faktisk måtte hjem i kveld. Dæven...

"Hey, dad, can you get me a breakfast muffin and some cereal, and some cookies, a hot chocolate, some fruit, well bring me a orangejuice as well, thanks!" ropte jeg til Harry som var på vei til buffeen. Noen fra crewet var der også, og de stirret rart på meg. "Coming right up, son" blinket Harry mot meg. Son. Takk for den. 

Vell, jeg fikk aldri det jeg ropte etter, for Harry kom med en grønn, gusjete smoothie. "Here, fatty, this is all you can eat" sa han leende. Æsj, det så jo helt forferdelig ut. Jeg skar en grimase. Liam slo Harry siden, som et hint, men Harry tok det ikke. Liam gav Harry en merkelig grimase, men Harry ble bare mer forvirret. "What is it, Liam?" sa jeg bare, etter at jeg ble lei av alle hintene han prøvde å gi Harry. "Well, Harry called you something bad, and I though you would get offended," svarte han, med et trist ansiktsuttrykk.

Da lo både jeg og Harry, for vi vet begge at ingen av oss blir fornærmet av noe sånt. Liam følte seg sikkert utrolig dum, og kanskje også uttafor vår vennekrets. Stakkars, søte Liam, men han må jo vell forstå at jeg er det absolutte matvrak.

Verken Louis, Zayn eller Mandy og Niall møtte opp til frokost. Vell, vi vet vell alle hva Niall og Mandy var opptatt med. Fysj. Nei, jeg vil ikke ha de bildene i hodet mitt. Æsj, nå er de her. GÅ BORT.

"My darling, would you do me the pleasure of joining me on a little trip to the park before we leave?" spurte Harry meg høflig og galant som i en 50-tallsfilm. "I'll be honored to" svarte jeg så 50-talls som jeg kunne. 

---------------

"I like you, Dina" sa Harry til meg, da vi satt på en benk og spiste is mens vi så på endene som badet. "I like you too, Harreh, even though you are a tremendous idiot." "Gosh, what is it now, miss stuffy?" Han gav inntrykk for å være totalt oppgitt. "You forgot to put strawberry sauce over my beloved icecream. I can never forgive you for that" sa jeg sarkastisk. "Well, you'll have to try" smilte han mot meg. 

Plutselig følte jeg noe kaldt og mykt på lippene mine, og det var med sikkerhet ikke min skje med is. 

----------------

Sorry for at dette kapittelet er litt kort, men jeg følte jeg måtte ende det på en spesiell måte! Eyy, er det romanse jeg lukter?

Jeg var virkelig i skrivehumør i går etter å ha fått så god respons! Jeg er glad dere liker historien. Love yaa readers <3

Jaja, jeg har absolutt ingen ide hva jeg skal bruke denne forfatterspalten til. Akkurat nå vet jeg ikke om jeg klarer å skrive noe, for jeg er stappmett! (Var på Mix og kjøpte softis, nam)

Til dere som fortsatt er på skolen: HOLD UT! Er det ikke over om en dag eller to? Dette klarer dere :) Dere som har sommerferie: GOD SOMMER :D Bruk sommeren godt og les mange bøker. Prøv å ikke bruk all tiden inne på data.. (jeg kommer garantert til å gjøre det)

Nyt livet mens dere kan. Over og ut!

Klems

Det absolutte drømmeliv - One Direction fanfiction på norsk!Where stories live. Discover now