DINAS POV
Jeg har vært her i to uker nå, og jeg stortrives sammen med Harry. Vi begynner faktisk å bli ett ekte par, faktisk. Ikke ett ektepar, altså, men et par. Vi er mer som samboere siden vi faktisk bor sammen så tidlig i forholdet.
Media har desverre fått snufsen i forholdet, så nå har jeg så og si ingen privatliv lenger. Med flere dødstrussler over hodet, er jeg faktisk litt stressa. På twitter får jeg dødstrussler, forespørsler om jeg kan introdusere dem til Harry og gutta, meldinger om at jeg er så utrolig heldig, noe som jeg vet at jeg er.
"Siden Harry ikke har merket meg enda, så er det greit at han er sammen med hun Dina, for hun er uansett styggere enn meg. Harry ville valgt meg over henne, uansett." Når jeg las det, tenkte jeg Mandy med en gang. Det var selfølgelig ikke Mandy, men en av hennes type. En selvgod bitch som tenker bare på seg selv. Rett og slett.
Niall har heldigvis holdt avstand desse siste ukene. Kanskje litt mye avstand, for han snakker verken til meg eller Harry. Jeg snakket med Liam her en dag, og Niall hadde visst vært kranglete hele uken.
Så ringte telefonen. "Hey, is it okey that I'm coming over?" spurte Niall over telefon. "Of course," var alt jeg rakk å si før det banket på døren. Han måtte antagelig stått utenfor når han tok samtalen.
"I'm here to apologize," sa Niall til meg og Harry, etter vi hadde satt oss ned i sofaen. Niall hadde fortsatt på seg jakke og sko. Han hadde tydligvis ikke tenkt å bli lenge.
"I know I've been a jerk to you, and I sincerely apologize," ramset han opp. Vi bare nikket, og lot han snakke. "I know that you guys are together now, and I won't stay in the way for your relationship," sa han alvorlig.
Det var uvant å se Niall på denne måten. Så skjør og sårbar, men også hard og seriøs. Men han snakket ærlig, det gjorde han.
"Thank you," sa Harry, og klappet Niall på skulderen. Niall gav han ett lite smil, før han forsvant ut døren.
"Now it's just me and you," smilte Harry mot meg, og dro meg inntil seg. At Niall endelig hadde innsett at vi bare var venner, var en utrolig lettelse. Kanskje alt kunne komme tilbake til normalt nå?
Harry var veldig lidenskaplig idag. Han ville ikke slippe meg av synet for fem øre. "What's up with you, today?" lo jeg mot han mens jeg skubbet han bort fra meg. "We only have three days left, let's make the most of it," blinket han mot meg.
------------
"Ahh, you're hopless!" ropte jeg mot Harry. "I could not possible know that she worked here," sa han aggresivt. Vi hadde en liten krangel om en servitør som Harry tydligvis hadde datet før, og nå prøvde hun å smiske seg innpå han.
Vi sa ikke ett ord til hverandre i bilen. "I'm heading out," sa han surt. Jeg bare nikket, og fortsatte med mine egne ting. Det var bare to dager til jeg skulle dra, jeg ville ikke dra med denne krangelen uoppløst.
Harry kom aldri til sengs den natten, heller. Han hadde sikkert lagt seg på sofaen, jeg gadd vertfall ikke å sjekke.
Om morgenen våknet jeg til at Harry faktisk hadde tatt i bruk kjøkkenet. "I'm sorry, babe. I don't want you to leave with a fight," sa han til meg, mens han overrekte et fat med speilegg skjert ut som hjerter. Jeg smeltet selfølgelig av dette, og i det øyeblikket la jeg alt bak meg.
Harry så nesten litt angrende ut, der han satt. Han angret vell på hele krangelen, at den i det hele tatt skjedde. Jeg tok hånden hans over bordet, og smilte mot han.
--------
Gutta var på innspilling, og jeg måtte vell finne på noe. Jeg befant meg tross alt i London, Englands hovedstad. Her måtte jo være noe å gjøre.
Harry hadde ikke akkurat gitt meg en guidet tur gjennom byen, så jeg tenkte å besøke alle de kjente turistplassene. Jeg besøkte Trafalgar Square, Big Ben, Piccadilly Circus og alle de kjente plassene.
Etter at jeg hadde fotografert en stund, var det noen som prikket meg på skulderen over elven for Parlamentet. Jeg snudde meg for å se ett alt for velkjent ansikt.
"Look who's here," smilte hun sleskt mot meg. Mandy. Hva ville hun her? "What do you want?" sa jeg rett ut. Hun så nærmest overrassket ut. "Oh, you don't know?" sa hun bare, fortsatt med det slæske smilet. Jeg så bare mot henne med sinte øyne. Vi hadde ikke akkurat gått so godt overrens.
"I'm here for Harry, of course," smilte hun mot meg, som om hun hadde vunnet i Lotto. Hva var det hun nettopp sa? Har hun fått en stein i hodet, eller noe sånt? For en idiotisk, selvgod bitch! Jeg bare lo. Trodde hun at jeg var dum? Hun så rart på meg når jeg begynte å le, men beholdt det selvgode smilet for alt det var verdt.
"So, where was Harry yesterday, Dina?" spurte hun med det slæske smilet sitt. Hva er det du prøver på nå, kvinnemenneske? Få meg sjalu? For det funker ikke. Jeg stoler på Harry.
"Was he home? Was he with you?" sa hun. Jeg bare nikket. Smilet hennes ble enda større, og øynene fylt med stolthet.
Nei. Nei. NEI. NEINEINEI. Hun bløffer. Hun bare bløffer nå, for å gjøre livet mitt miserabelt. Hun toler ikke å se at jeg er lykkelig. Hennes livsmål er å få meg ulykkelig, det er jeg sikker på. Hun og Harry? I går? Møttes på en bar? Nei. Hun bløffer. Hun er fullstappet av løgn. Harry ville aldri ha gjort noe sånt.
Jeg taklet ikke det selvgode trynet hennes lenger. Jeg bare snudde meg og gikk vekk. Hun bare bløffer. Ikke sant?
-------------------------------
Hei, folkens!
Endelig kom det ett nytt kapittel. Historien har ikke vært min første prioritet i det siste, har hatt øvinger og forestillinger på et skuespill jeg er med i. Det har vært helt fantastisk!
Så, ja.. Har drøyet kapittelet en del nå. Hva synes dere om vinklingen?
Mye kan skje enda, selv om historien går mot slutten!
Har dere hatt en fin sommer, så langt?
Kommenter, vote og del!
snakkes
YOU ARE READING
Det absolutte drømmeliv - One Direction fanfiction på norsk!
FanfictionEtter One Direction-konserten i Norge 7.mai, har Dina vært deprimert. Hun brukte mye tid på fjellet, og bestemte seg for å tweete til Liam et bilde av den fantastiske utsikten hun hadde. Ut av det blå svarte Liam henne, og ville vite hvor han fant d...
