C'est la Vie

Kapittel 10; "Dagen Derpås Avsløring"

Settingen var to jenter som gikk langs skolekorridoren med solbriller på, selv om sola ikke var å se. Til tross for at de ikke hadde vært ute og festet hele natten eller blitt helt drita, hadde de fortsatt fått hang-over effekten på seg. Begge to hadde ikke giddet å ta seg bryet på å ordne seg som førte til joggedress og hår som var samlet opp i en rotete ball. Den ene av dem masserte tinningen sin langsomt, mens hun himlet med øynene over hvor dum hun hadde vært dagen før. Den andre så seg bare skeptisk rundt og håpet på at ingen ville gjenkjenne henne. Lite visste de noe om at alle så dem.

Disse to jentene var meg og Emma.

Jeg hadde vært oppe så og si hele natten for å passe på Quinn med de andre jentene. Vi hadde byttet på vakter slik at to og to var oppe samtidig for å hjelpe hverandre med å ta vare på en ikke så veldig stabil Quinn. Jeg ante ikke hvor Quinn hadde fått det fra, men den jenta der var definisjonen på katastrofalt. Mer trengte jeg ikke å si.

Så alt i alt betydde det at gårsdagen ikke innholdt så mye av det man kaller søvn. Og jo, hvorfor gjorde jeg det der igjen?

Null, faen meg, anelse.

Jeg kunne gjort helt noe annet. Prioritert andre, mer viktigere ting. Lakket neglene mine. Kjøpt meg kaffe (for så klart var Quinns kaffemaskin ødelagt). Gjort min ukentlige ansiktsmaskerutine. Sjekket ut nyhetene på fashion weeks i London. Fått meg en god nok dose med søvn.

Men nei da, jeg måtte tilbringe den kvelden og natten ut med dem.

Leksa lært.

"Jeg kommer til å sovne i timen," erklærte Emma. "Garantert."

Jeg himlet med øynene på nytt.

"Okei, så nå innser du at den festen var en dårlig idé?"

Emma så på meg og dyttet solbrillene litt ned, slik at man kunne se seriøsiteten bak øynene hennes.

"Jeg sa ikke at Eric Forbes sin fest var en dårlig ide. Jeg sa bare det at jeg kommer til å sovne i timen," svarte hun. "Det betyr ikke at jeg angrer på å ha dratt på festen hans. Hvem vil ikke ha gjort det samme?"

På nytt, himlet jeg med øynene over svaret hennes. Øynene mine ville nok himle seg over til en annen galakse snart, så mye som jeg himlet med øynene.

"Uansett," fortsatte hun. "Du så ut til å like festen du og."

Jeg så rart på henne, men forsto raskt at hun ikke kunne se utrykket mitt med de store solbrillene jeg hadde på. Eller biebriller, som Caroline hadde kalt dem.

"Unnskyld meg?"

Emma trakk enkelt på skuldrene.

"Du burde kanskje gi han en sjanse, så gira han var i går."

"Unnskyld meg?" Gjentok jeg litt høyere igjen. "Går det bra med deg?"

Hun så ikke ut til å ta ironien bak det jeg hadde sagt og trakk på skuldrene atter en gang.

"Det er ikke noe galt å date en som ham."

Jeg holdt hånden min oppe og ristet på hodet.

"Jeg har hørt nok."

"Det jeg prøver å si," sa hun denne gangen, mye saktere. "Er at, jeg syns dere er søte sammen. Overraskende nok."

Denne gangen tok jeg solbrillene av og så direkte på Emma.

"Åh, så jeg er ikke søt nok allerede?" Freste jeg.

Emma løftet begge hendene opp.

"Gheez, Sylvié," mumlet hun. Hun stoppet opp og jeg la merke til at vi var utenfor klasserommet mitt. Hun ga meg et lite nikk. "Ses i friminuttet."