Marcus Og Martinus- Fortiden Forandrer Alt

Tilgir du meg?

Stina pov*
Hva er det som skjer her. Hvorfor er de begge på scenen, men mest av alt hva er det de skal gjøre?

M- hei alle sammen! Jeg vet at dette ikke helt blir som dere sikker hadde sett for dere. Og jeg skal være helt ærlig og si at det ble det ikke for oss heller
S- Marcus hva er det som skjer (hvisket jeg til han)

Han ignorerte det litt og fortsette bare å snakke i mikrofonen

M- de fleste her kjenner sikkert Stina her fra før og har hørt om vår historie med henne og alt det der. Vell det dere ikke vet er at før showet i dag så valgte Stina meg til å være kjæresten hennes. Og jeg ble selvfølgelig overlykkelig siden jeg elsker henne. Men etter å ha fått hørt litt ting fra vår lillesøstra vår Emma har jeg og Martinus snakket sammen. Og Stina

Han snudde seg mot meg og tok hånden min. Og så meg inn i øynene og jeg var fortsatt veldig forvirra på hva som skjedde. Og visste egentlig ikke helt hva jeg skulle gjøre.

M- Stina jeg elsker deg og det vet du, men jeg kan ikke være sammen med deg
S- hva snakker du om?
M- Jeg kan ikke være sammen med deg Stina fordi jeg vet at grunnen til at du valgte meg er fordi du føler deg trygg med meg. Du er glad i meg og jeg vil alltid ha et spesielt sted i hjertet ditt. Men vi vet begge at du aldri har likt meg på den måten som du liker broren min. Og uansett om du innrømmer det eller ikke så vet jeg det. Og derfor kan jeg ikke være sammen med deg.
S- Marcus..
M- Du fortjener noen som elsker den på den måten Martinus gjør. Jeg har sett han hate seg selv for alt han har gjort mot deg og gjort absolutt hva som helst for å få deg til å tilgi han. Og ja jeg vet du er redd for hva som kan skje mellom dere hvis dere prøver, men tro meg når jeg sier at jeg kommer ikke til å la det skje. Og det gjør ikke han heller.

Jeg så bort på Martinus som sto litt bak Marcus med enda en mikrofon. Jeg så tilbake på Marcus som nå hadde gått enda nærmere meg.

M- jeg beklager hvis dette er ukomfortabelt for deg Stina men det var den eneste måten vi kunne komme på som fikk deg til å høre på oss
S- ja men
M- bare hør på det han har å si okei

Marcus ga meg en klem før han gikk bak til Martinus og de byttet plass. Denne gangen var det Martinus som kom gående mot meg. Og allerede nå når han var på en 2-3 meter avstand begynte jeg å føle meg mer stresset for å ha han i nærheten av meg. Og jeg visste det var fordi jeg elsker han mer enn jeg noen sinne har elsket noen. Men jeg kan ikke la meg føle det for han. Fordi det eneste han gjør er å såre meg. Og jeg kan ikke oppleve det igjen.

T- Stina. Jeg vet at du mest sannsynlig ikke vil høre på det jeg har å si nå, men jeg trenger å vite det. Hvorfor? Hvis du visste hele tiden at du ikke følte det samme for Marcus som for meg. Hvorfor valgte du han?
S- jeg... jeg vet ikke
T- jeg tror ikke på deg Stina. Jeg og Marcus kjenner deg for godt til det. Vi vet at grunnen til det er fordi du var redd for hva som kunne skje. Du var redd fordi jeg har såret deg så sykt mange ganger at det er utrolig at du i det hele tatt snakker med meg fortsatt. Jeg vet du er redd Stina men jeg lover deg jeg komme aldri til å gjør noe sånn igjen
S- ja og hvordan kan du være sikker på det Martinus? Alle gangene noe har skjedd har du sagt unnskyld og at du skal bli bedre. Hvordan skal jeg stole på at dette er gangen du faktisk endrer deg
T- fordi jeg ikke kommer til å klare å overleve å såre deg enda en gang
S- hva mener du?
T- Sist gang jeg såret deg hatet jeg meg selv så ille at jeg hadde lyst til å ta livet mitt. Jeg kommer ikke til å overleve og gjøre noe sånt igjen. Plus at jeg vet at hvis jeg sårer deg kommer Marcus her til å banke meg
S- Martinus..
T- Stina jeg vet at du er redd og jeg kan ikke love deg at det kommer til å bli enkelt. Ja vi kommer nok til å ha noen krangler som alle kjærester har. Men jeg vet at jeg aldri kommer til å såre deg noen sinne igjen.
S- Martinus
T- jeg vet også at da jeg trodde du nesten ble påkjørt så brydde jeg meg ikke om hva som ville skje med meg. Jeg ville bare få deg ut av veien. Det samme med når du reddet meg. Vet du hva min første tanke var «så lenge Stina ikke blir skadet går det fint»

Martinus gikk nærmere meg så han sto helt foran meg og tok hånda min. Jeg hadde allerede tilgitt han. Og jeg ville akkurat np bare at han skulle være stille å kysse meg. Men jeg visste at han ikke kom til å gjøre det fordi han er redd for å være for frempå etter alt som har skjedd.

T- Du er den personen i verden som jeg bryr meg mest om. Mer enn min tvillingbror. Jeg klarer ikke å se deg bli såret noe mer. Så hvis du bare gir meg en sjanse så lover jeg at ting skal bli mye bedre enn tidligere.
S- Martinus
T- jeg gjør hva som helst. Bare plis gi meg en sjanse. Fordi jeg kan ikke leve i en verden der du hater meg eller ikke vil være med meg
S- Martinus.. jeg..
T- Stina vær så snill og tilgi meg

Martinus pov*
Jeg vet ikke hva jeg skal gjøre hvis hun ikke tilgir meg. Hun er alt jeg bryr meg om. Og det eneste jeg klarer å tenke på akkurat nå er at jeg vil kysse henne. Hun står her rett foran meg. Et skritt og det er det. Men jeg vet jeg ikke kan gjøre det mot henne. Ikke før jeg vet det er greit. Og jeg vil at hun skal si noe men hver gang hun starter blir jeg redd og fortsetter å snakke fordi jeg vil ikke høre henne si at vi ikke kan være sammen eller at hun ikke tilgir meg.

S- Martinus...
T- Stina jeg vet at jeg har vært en idiot og ikke fortjener deg, men jeg vil ikke leve uten deg...

Før jeg klarte å si noe mer tok Stina hånden sin på ansiktet mitt og flyttet unna et hårstrå som hadde falt foran øynene mine og tok det bak øret mitt. Før jeg kunne si noe mer eller reagere kysset hun meg. Jeg ble veldig overrasket og visste ikke helt hva jeg skulle gjøre. Da jeg også hørte mange fans begynne å juble. Like etter trakk Stina seg unna. Hun sto fortsatt helt inntil meg og så på meg. Også hvisket hun til meg.

S- Det er veldig vanskelig å tilgi noen hvis de aldri slutter å si unnskyld. Så det var den eneste måten jeg visste ville funke
T- så du tilgir meg? Du liker meg igjen og vi kan starte på nytt
S- nei absolutt ikke
T- hva mener du?
S- jeg elsker deg Martinus, det har jeg alltid gjort selv om jeg ikke ville innrømme det. Og jeg vil ikke starte på nytt med deg. Jeg vil være kjæresten din, hvis du vil være min
T- selvfølgelig vil jeg det

Jeg tror jeg aldri har vært så glad som jeg er nå. Jeg og Stina sto der å klemte mens jeg hørte alle fansene skrike. Også jeg så opp mot der Marcus sto var han ikke der. Jeg ble litt bekymret og skjønte ikke hvor han hadde blitt av. Siden han var jo der i sta. Jeg skulle til å si til Stina at vi måtte gå å se etter han da jeg hørte stemmen hans.

M- såååå... kan jeg også få være med på klemmen?

Jeg slapp Stina og hun ga han er stor klem. Og jeg hørte de hviske til hverandre

S- er du sikker på at det går bra med deg?
M- kødder du? Så lenge dere er glad er jeg det

Jeg sto der og så på dem og kunne ikke noe annet enn å smile. Da de trakk seg unna hverandre ga jeg Marcus også en klem.

T- jeg vet ikke hva jeg noen gang kan gjøre for å takke deg
M- bare ikke sår henne og vær lykkelig
()()()()()()()()()()()()()()()()()()()()()()()()()()()()()()()
Mer?