Marcus Og Martinus- Fortiden Forandrer Alt

videosamtalen

TI.NI.ÅTTE.SJU.SKES.FEM.FIRE.TRE.TO.EN

Plutselig ble alt helt stille jeg så på telefonen, men alle lyden rundt meg ble bare helt borte. Jeg så opp fra telefonen og så at Maria og Sofia bare satt å stirret på skjermen. Jeg skulle akkurat til å spørre dem om hva som hadde skjedd da de snudde seg rundt og så på meg med tårer i øynene. Det som var verst av alt var at de ikke en gang blunket de satt sånn å så på meg i to minutter uten å blunke, de var som hauker. Etterhvert så ble jeg lei av at de ikke sa noe, jeg var nødt til å få dem tilbake på jorda enten det var gode eller dårlige nyheter.

S- HALLO!! JORDA TIL MARIA OG SOFIA!!
Ma- jeg kan ikke tro det
So- samme her jeg var helt sikkert på det motsatte
S- dere selv om dere ikke vant så prøvde dere hvertfall og det er vel det viktigste
Ma- nei Stina du forstår ikke vi vant, vi skal ha den samtalen med gutta om ti minutter
S- men hvorfor sa da.sofia at hun trodde det motsatte?
So- fordi jeg var helt sikker på at det var noen andre som kom til å vinne, jeg har alltid uflaks i sånne konkurranser
S- javel da, men nå må dere ordne dere før videochatte starter
Ma- hva mener du vi har da ordnet oss
S- ja men siden dere ble så overlykkelige så har dere blitt litt svart under øynene på grunn av sminken
So- nei seriøst huff kom igjen la oss fikse det
Ma- ja vi kan ikke la guttene se oss sånn
S- huff

*
Etter at det hadde gått ni minutter så satt Sofia og Maria å stirret på skjermen, mens jeg satt i senga og ikke brydde meg. Plutselig hørte jeg at de begynte å skrike.

Ma- de ringer oss på Skype, de ringer oss
So- jeg vet hva skal vi gjøre, hva skal vi gjøre
S- dere kan kanskje starte med å trykke på godta
Ma- åhh ja sant
Hun trykket på hofta og jeg tok opp telefonen og kunne høre stemmer i andre enden. Uten å engang se på skjermen kunne jeg høre at det var emma og gutta som snakka sammen.

M- hei!
T- hei
Martinus sin stemme hørtes litt mere lei seg ut enn marcus sin, men det tror jag bare jeg la merke til siden jeg hadde kjent dem lenge før. Lurer på hvorfor han var så lei seg.

Ma- hei Marcus, hei martinus
So- hvordan går det?
M- bra, og med dere?
Ma- bra
T- så dere vet åpenbart hvem vi er, men hva heter dere da?
So- jeg er Sofia, dette er Maria og det er Stina
Jeg løftet opp hånda som et hei selv om jeg fortsatt så ned i mobilen
M- vent sa du Stina?
Ma- ja og så?
T- kan vi få se ansiktet ditt Stina?
S- æh hvorfor det?
M- kan vi bare se det
Jeg tok vekk mobilen og så på skjermen, akkurat da jeg gjorde det så traff øynene mine martinus sine og jeg kunne føle en rar følelse inni meg og begynte å forstå hvorfor han var lei seg, men jeg kunne ikke se på han altfor lenge så jeg så vekk.
So- kan jeg spørre hvorfor dere ville se ansiktet hennes?
M- nei det er bare det at vi kjente en før som het Stina og vi trodde det var henne, men nei
Ma- åhh ja okei
T- så kan dere ikke fortelle litt om dere selv
Ma- okei jeg liker å synge og danse, er en kjempe stor fan og bor i trondheim
So- er egentlig det samme som Maria bare at jeg liker også å spille håndball
M- du da Stina?
S- liker å spille fotball, synge og danse og jeg er ikke fan av dere
T- okei

*

Etter en time så var de endelig ferdig med å snakke siden gutta måtte gå. Vi skulle da se dem igjen i morgen fordi vi skulle på det dumme møte, men jeg overlever sikkert. Etter samtalen gjorde vi ikke så mye bare snakka sammen og så la vi oss. Maria og Sofia sa vi måtte legge oss tidlig, jeg vet ikke hvorfor. Vi enten hvertfall opp med å legge oss 21:30. På en måte gruer jeg meg til i morgen, men på en annen måte så må jeg si at når jeg så på marcus og martinus i stad så begynte jeg å få en følelse av at jeg savner dem litt.
()()()()()()()()()()()()()()()()()()()()()()()()()()
Mer?