Marcus Og Martinus- Fortiden Forandrer Alt

Stina plz våkne

Hei nå er det en stund siden jeg har lagt ut noe å det beklager jeg, men jeg er faktisk nødt til å la skole arbeidet gå foran wattpad. Jeg skal laste opp en ny del så snart jeg har tid til det. Foresten i denne delen og den neste så kan dere kanskje bli litt forvirret av det som marcus og martinus tenker siden de tenker på Stina, men vet ikke at de to som heter Stina er samme person. Så beklager hvis det blir litt forvirrende, men jeg håper at dere forstår hvilken Stina som er hvem. Jeg lurer på noe som ikke har noe å gjøre med boka, men er det noen av dere som skal se beauty and the beast I morgen. For det skal jeg, gleder meg kjempe mye. Hvis det er noen som skal til Lillehammer å se på så kanskje vi ses der. Nå har jeg uansett skrevet alt for mye og dere lurer sikkert på hva som kommer til å skje med Stina så her er neste del.

Marcus pov*
Jeg så Stina løpe bortover selv etter at vi hadde sagt til henne at hvis hun fortsatte å løpe så ville hun falle og slå seg, men hun hørte ikke på oss. Jeg så på martinus med et blikk som sa "burde vi ikke gjøre noe". Han bare ristet på hodet. Da jeg så tilbake mot Stina så så hun på oss mens hun løp og da kan jeg merke til den stubben som var foran henne og den store steinen bak der igjen. Hun kom til å snuble å falle.

M&T- STINA!!!

Det var forsent for når hun snudde seg så snubla hun og falt rett ned på steinen. Jeg løpte bort til henne og prøvde å få liv i henne men det gikk ikke

M- martinus vi må gjøre noe
T- ja hva da?
M- vet vel ikke jeg
T- okei vi tar henne med oss til konserten også får vi røde kors folkene til å hjelpe oss
M- greit jeg kan bære henne

Jeg tok tak rundt Stina og skulle akkurat til å løfte henne opp da martinus stoppet meg.

M- hva gjør du? Vi må da få henne meg oss
T- jeg kan bære henne
M- hvorfor jeg sa da at jeg skulle gjøre det og dessuten så har ikke du brydd deg så mye om fansen i det siste etter at Stina dro
T- ja men hun er ikke en fan og dessuten så er det noe med henne som minner meg om noen

Martinus pov*
Jeg vet ikke helt hvorfor, men jeg synes det er noe kjent med henne. Kanskje det bare er fordi jeg savner Stina noe sykt, men hun minner meg bare om henne og kanskje det å hjelpe henne vil forandre på det eller noe. Jeg satt meg ned ved siden av henne og løftet henne opp. Vi begynte å gå mot konserten og det var 15 minutter til vi måtte være der og turen tok ca 5 minutter. Det høres kanskje litt rart ut at jeg vet det, men jeg og marcus pleier faktisk å være i denne skogen hele tiden når vi har konserter her. Vi kjenner skogen veldig godt, men vi ville ikke si det til Maria og Sofia. Det var også derfor jeg kom før Stina i stad for å stoppe henne fordi jeg kjenner skogen. Uansett når vi gikk ut av skogen så var vi snart fremme ved konsert stedet og jeg begynte å bli litt sliten av å bære Stina, men hun var faktisk ikke så tung. Jeg så ned på henne og så at hun blødde i panna fordi hun dunket i den steinen. Jeg tenkte tilbake på da Stina løp rett inn i meg og jeg klemte henne. Jeg fikk en litt rar følelse av det og jeg vet virkelig ikke hvorfor. Da vi hadde gått litt lengre så var vi ved konsert stedet og utenfor Backstage så sto det veldig mange fans, men vi hadde ikke tid til det nå. Det var mange av dem som begynte å hviske og å peke på meg å Stina. Jeg kunne forstå hvorfor, men for å være ærlig så brydde jeg meg egentlig ikke. Da vi endelig hadde kommet inn så la jeg Stina på sofaen og tørket vekk blodet fra pinnene hennes og la en våt klutt på hodet hennes. Jeg sa til Maria og Sofia at det sikkert kom til å ordne seg for de fra røde kors sa bare at hun hadde slått hodet og at hun hadde besvimt, men at hun skulle våkne snart.

Ma- åhh takk å pris, det er jeg så glad for
So- tusen takk martinus
Ma- ja takk
T- ikke bare takk meg da marcus var da med han også
M- ja, men det var du som bar henne hele veien du nektet meg til å med å hjelpe til
Ma- haha
So- dere må begynne å øve vi kan passe på henne
M&T- greit

Marcus pov*
Jeg lurer på hva som har skjedd med martinus jeg har aldri sett han så bekymra for noen før, eller bortsett fra Stina før hun flyttet fra trofors. Kanskje han mener det han sier om at Stina herfra minner han litt om Stina. Jeg vet at det kan være veldig forvirrende, noen ganger når jeg tenker på det blir til og med jeg forvirra. Jeg håper bare at Stina våkner snart fordi martinus er mer fraværende på grunn av det enn det han har vært på noen av konsertene våres etter at Stina flytta.

Stina's pov*
Jeg kunne høre noen stemmer, men jeg kunne ikke se noe.

Ma- tror du hun vil våkne snart
So- kanskje
Ma- huff jeg håper hin våkner, jeg må få sagt unnskyld til henne
So- det greit nok bra
Ma- nei det gjør ikke det, jeg er verdens verste venn jeg skulle aldri ha sagt det jeg gjorde
So- du det går bra, hun kommer sikkert til å tilgi deg
Ma- jeg vet ikke helt jeg

Åhh Maria der er klart jeg tilgir deg, jeg hadde så veldig lyst til å bare si deg. Jeg hadde lyst til å bare gi henne en klem, men jeg greide det ikke. Jeg greide ikke å røre meg, eller å si noe som helst. Alt jeg kunne var å høre, jeg hørte dem men de visste ikke om det.

T- hei jenter
Ma- hei Martinus
T- går det bra
So- ikke egentlig
T- trenger dere litt tid alene?
Ma- neida det går bra vi hadde tenkt til å se oss litt rundt nå allikevel, så du kan da sitte her å passe på Stina i mens
T- greit

Jeg hadde lyst til å bare gjøre noe eller si noe, men jeg greide ikke.

T- hei Stina, jeg vet ikke om du kan høre meg eller ikke men jeg håper du har det bra

Jeg hadde sykt lyst til å gjøre noe så han kunne se at jeg hørte han.

T- jeg vet at dette kanskje høres litt rart ut, men du minner meg veldig om en person jeg har kjent før. Hun het faktisk også Stina, uansett hun flyttet på grunn av noe dumt så jeg og marcus gjorde og jeg angrer skikkelig. Hvis jeg hadde fått et ønske i hele verden så hadde det vært å få møte en henne igjen så jeg kan få sagt unnskyld, jeg savner henne så sykt mye. Skulle ønske hun visste det, og skulle ønske hun visste hvor mange konserter jeg har fått avlyst bare på grunn av at jeg savner henne. Det er vertfall ti. Uansett så håper jeg at du våkner snart, fordi du minner meg veldig om henne og jeg vet ikke om jeg klarer å overleve at to av de jentene som jeg liker mest i verden er borte. Jeg mener ikke det at jeg liker deg, men du minner meg så mye om Stina at man skulle tro dere var samme person.

Åhh jeg skulle bare ønske at han kunne slutte å snakke. Det er ikke det at det er irriterende, men jeg blir lei meg av det han sider fordi det minner meg om alt vi har gjort sammen. Og jeg tror det faktisk er først nå jeg innser hvor mye jeg savner dem. Kanskje det ikke hadde vært så ille å si til dem at jeg er den Stian de kjenner. Jeg hadde veldig lyst til å reise meg opp å gi han en klem nå, men jeg greide det ikke.

Kj- martinus dere skal på scena nå
T- okei

T- Stina hvis du ikke har våknet før konserten er over så er jeg redd for at dette blir siste gang jeg ser deg. Siden vi pleier å dra veldig fort etter at konserten er over.

Jeg kunne ikke høre noe mer av det han sa, men plutselig så kjente jeg at det var noen som kysset meg på panna. Det var sikkert martinus siden han var den eneste som satt her. Jeg åpnet øynene og så rett inn i hans.

T- Stina?
()()()()()()()()()()()()()()()()()()()()()()()()()()
Mer?