Marcus Og Martinus- Fortiden Forandrer Alt

Flytte?

Stina's pov*
Jeg kan ikke forstå hvorfor guttene ikke snakker med meg. Det er en uke og tre dager siden jeg så til dem at hvis de ikke begynte å snakke med meg så flytter jeg. Jeg kan bare ikke tro at jeg var dum nok til å tro at det ville få dem til å snakke med meg. Hvorfor trodde jeg egentlig på det som Lisa sa til meg? Hun løy sikkert eller så tok hun bare feil fordi det er tydelig at de ikke bryr seg om meg når jeg har sagt unnskyld og at jeg savner dem, mens de ikke har gjort noe for meg. Hvorfor bryr jeg meg egentlig? De bryr seg ikke om meg og det er på tide at jeg slutter å bry meg om dem. Mamma og jeg har avtalt at hvis det ikke skjer noe mellom oss i dag så flytter vi til Oslo i morgen klokka 10:30. Jeg har alt sakt ifra til Ida (hvis dere husker hvem det er) om at jeg skal flytte i morgen og at hun må komme å møte meg så vi får sagt hade til hverandre og sånn. Jeg skulle egentlig bare ønske at gutta også hadde vært sånn som henne.

*

Vell da har tiden kommet, jeg flytter. Klokka er nå 10 og det er en halv time til jeg og mamma skal flytte fra trofors for godt og heller bo i Oslo. Guttene har enda ikke snakket med meg og de er hjemme. Jeg kan faktisk se dem i hagen der de spiller fotball. De bryr seg sikkert ikke om at jeg skal flytte en gang. Jeg står å ser på dem da Martinus snur på hodet sitt og får øye på meg. Han ser på meg med et ansiktsuttrykk som ser ut som et spørsmålstegn da han plutselig får et ganske overasket utrykk snur seg rundt og løper bak huset så jeg ikke kan se han lengre. Jeg er ganske sikker på at han bare gjorde det for å bevise at han ikke en gang bryr seg om at jeg skal flytte, men akkurat nå så bryr jeg meg virkelig ikke fordi jeg har faktisk en ekte venn som jeg bryr meg om som jeg må si hade til. Nemlig Ida.

S- du Ida
I- ja?
S- Jeg ville bare si at du er en helt fantastisk venn og at jeg kommer til å savne deg så utrolig mye
I- Jeg vil savne deg også Stina, men vi skal ikke miste kontakten da
S- nei vi må videochate vær dag
I- jepp, jeg kommer til å savne deg så utrolig mye
S- Jeg også

Jeg kjente tårene begynte å trille nedover kinnene og dro henne inn i en klem. Jeg er sikker på at vi sto sånn i mange minutter fordi vi sluttet ikke med klemmen før mamma avbrøt oss.

H-(Helen/Mamma)
H- Jeg hater å avbryte dette, men vi er virkelig nødt til å dra nå
S- Ja jeg vet, men jeg vil ikke dra fra henne
H- ja jeg vet det vennen min, men hvis du skal fortsette med karrieren din så må du slutte å ta toget vær helg når det koster så mye
S- MAMMA!

Jeg så på henne med et blikk som så vær stille, hun så litt rart på meg da hun endelig forsto hva jeg mente og ble litt sur på seg selv.

I- Hva mener hun? Har du hemmeligheter for meg!?
S- okei Ida hør her, du vet den nye sangstjernen som heter Sofia Syvertsen
I- ja? Hun er så flink til å synge, jeg vil møte henne en dag
S- Vell du har faktisk møtt henne
I- Har jeg?
S- Hun står rett foran deg
I- Nei du tuller!
S- Nei, det er meg
I- wow! Men jeg er virkelig nødt til å gå nå skal på bursdag til tanten min
S- Okei vi snakkes på videochat da
I- ja det gjør vi hade
S- hade

Når Ida hadde gått så la jeg merke til at mamma allerede hadde satt seg inn i bilen. Jeg tok tak i kofferten min og la den inn i bagasjen, rett før jeg satt meg inn i bilen så jeg mot huset til gutta og det var fortsatt ikke noe tegn til dem så da bestemte jeg meg for å gi opp helt. De kommer sikkert ikke til å bry seg om at jeg flytter allikevel. Så hva er vitsen med at jeg bryr meg om dem. Jeg så mot huset som jeg har bodd i først et år også noen måneder, mange fine minner dukket opp i hodet mitt. Men alle minnene fikk meg bare til å tenke på hvor mye som faktisk har blitt ødelagt bare på grunn av noe teit drama. Og det som er verst er at jeg kunne ha ordnet opp i det hvis jeg bare hadde sagt sannheten om hvem jeg egentlig er når jeg flyttet tilbake fra Trondheim. Jeg gikk bort til bil døren og satt meg inn, men rett før jeg lukket døren så hørte jeg noe.

- STINA VENT!

Stemmen var veldig kjent og jeg vet veldig godt hvem det er, men jeg vet virkelig ikke hvorfor de kommer først nå når de har hatt nesten to uker på seg. Jeg er selvfølgelig glad for at de faktisk kom, men vet fortsatt ikke hvorfor de ikke kom før.

S- Ja?
M- Vi ville bare si at siden du skal flytte så ville vi at du skulle vite at vi er lei for det som skjedde for to år siden, men det som har skjedd nå er faktisk kun din feil
S- æhh hæ?
T- Du hørte hva han sa og vi mener det begge to
S- Jeg kan virkelig ikke tro det
M- tro hva? at alt dette er din feil?

Jeg kan ikke tro at de faktisk sier dette til meg, jeg begynner å kjenne tårene komme og jeg klarte bare ikke mer av dette.

S- Seriøst? Tror dere jeg ikke vet det
M- æhh hva mener du?
S- Jeg vet at grunnen til at dere ikke snakker med meg er fordi jeg er dum og alt det der, men jeg har sagt unnskyld og jeg er lei meg
T- ja særlig
S- Det er sant, men at jeg flytter er deres feil fordi dere ikke vil snakke med meg når jeg har sagt unnskyld
T- det er nettopp det vi kom for å si alt dette er bare din feil, men vi tilgir deg
S- unnskyld, men hva?
M- vi tilgir deg for at du ødela alt fra starten, var det ikke det du ville?
S- æhh Nei!
T- men..
S- nei ikke noe men. Alt dette er deres feil, det er deres feil at jeg ikke fortalte hvem jeg egentlig var fordi jeg var redd for hva som da kom til å skje. Fordi jeg visste at dere kom til å skappe drama, det var deres feil at jeg flyttet til Trondheim for snart to år siden. Det var deres.
M- men det er ikke vår feil at du ikke forteller sannheten
S- jo fordi jeg ville ikke fortelle sannheten på grunn av dere
T- Det spiller ingen rolle uansett for du sier hele tiden at vi ikke kommer til å se deg mer men her er du
S- og hva skal liksom det bety?
T- for to år siden så sa du at vi aldri kom til å se oss igjen, men her er du
S- ja men det var fordi mamma fikk en jobb her
M- ja Vell, hva skal du gjøre om hun går jobb her igjen da?
S- dere forstår virkelig ikke eller hva?
T- hva skal vi liksom forstå?
S- mamma vet om alt som har skjedd mellom oss så hvis hun får tilbud om jobb her igjen sier hun bare nei og hvis jeg får meg noen venner som er fans igjen så kommer jeg ikke til å bli med dem på konserten og sånn
M- det var sikkert det du sa forgje gang også
S- ja, men grunnen til at jeg ikke skal bli med nå er fordi jeg skal si til dem hvem jeg egentlig er og hva dere har gjort mot meg
T- men det kan du ikke
S- jo tenk jeg kan faktisk det
M- nei det han mente var at vi faktisk ikke har gjort så mye mot deg siden det var du som løy til oss
S- Har ikke dere gjort noe mot meg?
T- nei faktisk ikke
S- Vet dere hvordan det er å få høre fra de to personene du elsket og fremdeles elsker over absolutt alt i hele verden at du er grunnen til at de ikke trodde på deg? Vet dere hvordan det er å få høre at grunnen til at de to personene såret deg er fordi de tror at du såret dem først? Vet dere faktisk hvordan det er å få høre fra de personene som såret deg mest av alle i hele verden ikke en gang vet at de har såret deg? Og til slutt vet dere hvordan det er når du nesten er våken vær dag og natt i nesten tre månder bare for å håpe på at de to personene vil tilgi eller vertfall tenke på å tilgi deg fordi du var redd? Har dere i det hele tatt noen annelse om hvordan det føles?
M&T- æhh....

S- Det var det jeg trodde...

Jeg gikk mot bilen igjen og satt meg inn. rett før jeg lukket at døra sa jeg lavt, men høyt nok til at gutta kunne høre det.

S-  Jeg skulle bare ikke ønske det
()()()()()()()()()()()()()()()()()()()()()()()()()()
Mer?
Hvis noen lurer så er det ikke slutt på sesongen eller noe på grunn av at delen slutta sånn😊