Hæ? Martinus?!

142 10 4
                                    

Hei dere unnskyld, Unnskyld for at jeg ikke oppdaterer når jeg sier at jeg skal det. Fra nå av så skal jeg Fortsette å oppdatere en gang i uka, bare at jeg ikke sier når i uka jeg gjør det. Jeg vil også takke andreabenitahansen for og ha lest alle delene mine i denne boken på en dag tusen takk. Men uansett her kommer en ny del.

Martinus pov*
Jeg løp bort til pappa med marcus rett bak meg. Da jeg kom fram så er jeg ganske sikker på at pappa skvatt litt siden han hadde ikke sett at jeg kom😂😂

T- kom igjen pappa nå må du be en av folka her om å hjelpe oss
Kj- ja men det har jeg allerede
M- hæ hvordan?
Kj- jeg gjorde det når dere gikk opp på scena, men kom igjen nå vi må dra
T- men vi må jo finne ut hvor hun er
Kj- jeg vet allerede det så kom igjen nå
M- greit

*

Stina's pov*
Jeg må komme meg ut herfra på en måte. Jeg bryr meg ikke hvor lang tid det tar, men jeg vil ut herfra.

Seb- STINA!! REIS DEG OPP

Jeg lå på senga hvis dere ikke forsto det. Han kom gående mot meg med en kniv. Jeg begynte å puste veldig fort nå og kunne kjenne hjerte opp i halsen bokstavelig.

S- hva.. hva skal... du gjøre med den?
Seb- åhh du mener kniven som jeg har i min hånd, vell jeg hadde faktisk tenkt å drepe deg med den
S- hæ?!
Seb- du hørte riktig stina
S- men hvorfor?
Seb- på grunn av det du gjorde mot meg
S- hva da satte deg i fengsel?
Seb- ja men det før det også
S- jeg har ikke gjort noe mot deg og jeg forstår meg heller ikke på deg, vi var bestevenner også plutselig blir du helt gal og har lyst til å drepe meg
Seb- du vet hvorfor du vil bare ikke innrømme det
S- ja samma det..
Seb- Nei for nå, skal jeg drepe deg
S- Nei! vær så snill

Dette kan ikke skje. Hva skal jeg gjøre nå. Sebastian kom bare gående nærmere og nærmere meg helt til jeg var inneklemt til veggen. Han tok fram kniven og tok opp armen min så han kunne kutte den.

Seb- natta Stina

Skulle tro det var det siste jeg hørte, men rette etter han sa det så hørte jeg noen rope nei. En stemme som jeg kjenner veldig godt. En stemme som gjorde at akkurat nå så ville jeg løpe inn i armene på han og klemme han og aldri slippe. Jeg så raskt mot døren og i åpningen så sto Martinus. Det siste jeg så var hva han gjorde når jeg falt ned på gulvet. han løpte og tok tak i meg. Jeg så opp i de finne nøttebrunne øynene og det siste jeg hørte før alt ble svart var.

T- Jeg Elsker Deg....
()()()()()()()()()()()()()()()()()()()()()()()()()()
Mer?
Hmm? Hvorfor sa martinus det haha

Marcus Og Martinus- Fortiden Forandrer AltWhere stories live. Discover now