Marcus Og Martinus- Fortiden Forandrer Alt

Konserten

Dere unnskyld. Seriøst unnskyld. Jeg har ikke oppdatert på evigheter og jeg er så sykt lei for det. Men jeg håper at dere er klare for en ny del. Denne delen er kanskje ikke så spennende, men håper dere liker den. Btw i neste del kommer det også en liten overraskelse.

S- Mamma, har du sett kjolen min?
H- Ja den er her
S- hva hvorfor har du den?
H- Jeg måtte da strykke den så den ikke så helt forferdelig ut til i morgen
S- åhh ja okei, takk mamma du er bare best

Jeg løpte opp på rommet mitt, i mitt nye hus og la fra meg kjolen på sengen min. Vell i morgen så skal jeg da opptre for første gang på en konsert noen sinne. Klokka er nå 14:30 og jeg har allerede vært på lydprøver, vet det er ganske tidlig til å være ferdig men jeg skal bare synge en sang også måtte jeg bli ferdig før de artistene som egentlig skal ha showet kom ditt. Noe som er ganske morsomt er at den som skal ha konserten vet ingenting om at jeg skal ditt. Det er bare jeg og lyd folkene som vet om det. Det er faktisk litt morsomt å være en del av en sånn overraskelse greie. Ingen av publikummerne vet det og heller ikke sangeren så det er så sykt morsomt. Jeg vurderer egentlig å synge en av de nye sangene mine som ikke har kommet ut enda. Den sangen handler liksom litt om det at noen redder deg på en måte, men jeg har tenkt til å si at den handler om hvor glad jeg er i fansen og alt det der. Sangen har på en måte to betydninger, men hvis jeg aier at sangen er til fansen så foratår de hvilken betydning jeg mener sangen skal ha vertfall. Uansett så er det i morgen og jeg gleder meg sånn får bare håpe at det går bra da.

*

H- Stina! Er du klar snart?
S- jada kommer nå

Jeg løpte ned trappa og inn på kjøkkenet der mamma var. Da jeg kom inn og hun så meg fikk hun et ganske så overrasket utrykk.

H- men Stina da, du må da ta på deg kjolen og sånn
S- de skal fikse det når jeg kommer ditt, ja jeg skal ta den med men sminkefolkene skal hjelpe meg med det og de så at jeg ikke måtte ta den på før jeg kom
H- åhh ja okei, da kan vi egentlig bare dra da
S- jaaa!!
H- du vennen før vi drar så er jeg bare nødt til å spørre, savner du guttene?
S- Jeg.. jeg vet ikke
H- åhh du kom hit

Hun kom bort til meg og ga meg en stor bamseklem. Jeg bare elsker klemmene til mamma, hun får meg til å føle meg trygg uansett hva. Jeg høres kanskje veldig ut som en liten jente nå, men det er sant fordi jeg bare elsker mamma over absolutt alt på jorden. Eller ikke helt da. Vent? savner jeg gutta? Jeg gjør deg, åhhh. Jeg trodde jeg var ferdig med dette. Hvorfor må jeg savne dem så mye. Det var jo så enkelt for dem å gå videre, hvorfor er det ikke enkelt for meg?

Martinus pov*
Hva er det som skjer? Jeg viste ikke at det med Stina ville få sånne konsekvenser. Hvorfor sa jeg eller vi da ikke bare unnskyld? Hva er så vanskelig med det? Jeg er ikke sur på henne en gang, men jeg klarer bare ikke å si unnskyld til henne. På en måte så føles det ut som det er hennes feil, selv om jeg vet at mye av feilen er vår.
()()()()()()()()()()()()()()()()()()()()()()()()()()
Mer?
Foresten er det noen som vil at jeg skal legge med et bilde av kjolen? og så må dere huske å streame sangen "make you believe in love" Sykt mye!!! for det skal vertfall jeg.