Marcus Og Martinus- Fortiden Forandrer Alt

Husker dere meg ikke?

Stina's pov*
Jeg reiste meg opp fra senga og gikk mot klesskapet mitt. Eller walk-in- closet mitt, det tok meg over 10 minutter til å finne ut hva jeg skulle ha på. Jeg ville ha på noe fint, men også noe som ingen kunne skjenne meg igjen i. Tilslutt etter at jeg hadde stått inne der en evighet så gikk jeg til badet mitt. jeg tok på meg (det på bildet). Jeg bare elsker de skoene, og foresten så er de ikke så høye som de ser ut som på bildet. Når jeg var ferdig så gikk jeg ned for å spise frokost, jeg tok meg en brødskive og et eple. Så gikk jeg ut for å ta på meg skoene mine og skulle gå til skolen som jeg egentlig ikke vil tilbake til fordi alle minnene kommer til å komme tilbake med en gang jeg går inn der. Da jeg gikk ut av døra så jeg at marcus og martinus også gikk ut så jeg bestemte meg for å bare gå litt foran dem siden jeg egentlig ikke vil snakke med dem. Jeg gikk bortover og hørte at marcus og martinus snakket sammen og at stemmene ble bare mer og mer tydelige. Plutselig så gikk de rett ved siden av meg akkurat som om de ville ta meg igjen.

Martinus pov*
Igår så hadde marcus fortalt meg at Stina hadde sagt at hvis jeg lovet å ikke snakke så mye om fortiden så skulle hun unblocke meg. Det neste jeg gjorde var å skrive at han skulle si at det var greit, men han sa at han skulle skrive det i morgen i stedet. Uansett så hadde vi nettopp gått ut av hovedøra da vi så en jente med brunt hår ned til midt på ryggen gå foran oss. Det første jeg tenkte var egentlig at hun var veldig pen og det neste var at jeg kom på at hun var naboen min

T- du marcus, blir du med på å ta henne igjen så vi kan bli litt kjent med henne?
M- uu er noen blitt forelska?
T- åhh seriøst marcus hun er naboene vår, vi kan vell være litt hyggelige eller?
M- greit da kom

Når vi kom nærmere så syntes jeg at det var noe kjent med henne men jeg kunne ikke helt finne ut hva.

T- hei er det du som er den nye naboene vår? Vi er..
S- marcus og martinus de mest kjente tvillingene i hele Norge
M- åhh så du er fan?
S- hæ? jeg fan? ha ja særlig
T- okei du trenger ikke være så frekk, men siden du vet hvem vi er så kan vell vi vite hvem du er
S- kjenner dere meg virkelig ikke igjen?
M- unnskyld men har vi møtt hverandre før?
S- helt utrolig dere skjenner meg virkelig ikke igjen?
T- egentlig ikke, så hvem er du?
S- bare glem det, siden dere ikke skjenner meg igjen så trenger dere heller ikke å vite det
M- okei?

Stina's pov*
helt utrolig de skjente meg virkelig ikke igjen. jeg orker virkelig ikke mer av de to så jeg begynte bare å gå fortere. jeg gjør hva som helst for å slippe å gå med de to så. Jeg forstår egentlig ikke hvorfor jeg blir så lei meg av at de ikke skjenner meg igjen? jeg hater dem og det kommer jeg alltid til å gjøre så jeg forstår det bare ikke. Jeg håper bare at dette kommer til å gå over for jeg vil ikke leve et liv der jeg går å er lei meg for at jeg savner guttene som ødela livet mitt, jeg vil heller at det skal være motsatt så de savner meg, men det vet jeg jo alt at de gjør. Håper virkelig at denne dagen blir fort ferdig, for jeg orker ikke å være i nærheten av de så lenge og håper ikke jeg må sitte med de heller.
()()()()()()()()()()()()()()()()()()()()()()()()()()
Mer?