Marcus Og Martinus- Fortiden Forandrer Alt

Mer enn Venner?

S- Men.. vent litt

Jeg reiste meg opp og det gjorde han også. Jeg hadde veldig lyst til å si noe, men klarte det bare ikke. Jeg var helt i sjokk, liksom liker Martinus meg. Eller vent han liker meg ikke han elsker meg. Åhh jeg er så forvirra nå.

T- Stina jeg vet at dette kan være veldig sjokkerende og sånn, men vær så snill si noe
s- Jeg... Jeg vet bare ikke hva jeg skal si

Han tok tak i hendene mine og holdt dem i sine mens han så på meg.

T- så ikke si noen la oss bare. La oss bare starte på nytt.
S- du Martinus.

Jeg dro til meg hendene mine. ikke fort da så han skulle bli lei seg, men jeg kunne allikevell se at han var skuffa

S- tro meg jeg er utrolig glad i deg og Marcus, men..
T- men hva?
S- Selv om jeg er glad i dere og sånn så vet jeg ikke helt om jeg vil starte på nytt. Selvfølgelig vil jeg glemme det som har skjedd og tilgi dere, men jeg tror ikke jeg er helt klar for at vi blir noe mer enn venner
T- men jeg trodde.... bare glem det

Martinus pov*
Jeg kunne ikke tro hva som nettopp skjedde. Hun så nettopp til meg at hun er glad i meg, men hun elsker meg ikke. Jeg trodde hun følte det samme som jeg gjorde. Åhh hvordan kunne jeg være så dum, selvfølgelig vil hun ikke være mer enn venner. Selv om jeg har veldig lyst til å bli her med henne og sånn så klarte jeg bare ikke fordi jeg kommer garantert til å begynne å gråte når som helst nå, så jeg snudde meg og gikk.

S- Martinus vent

Hun tok tak i hånda mi og snudde meg rundt. Jeg sto vare noen få hm fra ansiktet hennes nå og akkurat nå blir jeg nødt til å bruke alle kreftene i kroppen min på å ikke kysse henne. For jeg vet at hun bare vil være venner, selv om jeg ikke vil det.

S- Martinus, selv om jeg ikke er klar for et forhold med deg nå betyr det ikke at det ikke kommer til å skje. Tinus jeg er super glad i deg og det vet du, men jeg er bare ikke klar for et forhold akkurat nå. men jeg håper vi fortsatt kan være venner for det siste jeg vil er å se deg såret.

Det eneste er at jeg trodde hun kom til å ta et skritt fra meg og slippe hånden min nå før hun fortsatte, men nei. Vi sto fortsatt noen få cm unna hverandre og hun holdt hånda mi i din. Det hun sa til meg fikk meg til å bli mye gladere, men jeg forstår litt trist for at hun ikke vil være sammen med meg.

S- Martinus? Jeg vet at du sikkert er veldig lei deg, men kan du svare meg?
T- Hey nå bruker du det jeg så istad mot meg😿😿

Jeg lagde furteleppe til henne og så på henne med valpe øyne, hun fikk helt latterkrampe. Jeg begynte å smile og lo en liten latter.

S- okei det der var faktisk litt morsomt men, kan du svare meg vær så snill?

Jeg snudde på hendene mine så det var jeg som holdt hennes hender og ikke hun som holdt mine, jeg så henne inn i øynene og bare bestemte meg for å si sannheten til henne.

T- Stina selvfølgelig skal vi fremdeles være venner. Jeg elsker deg mer enn noe annet og det er ingenting du kan si eller gjøre for å endre på det, så hvis du er lykkelig er jeg det også. Og tro meg når du er klar for å fortelle meg hva du føler for meg så er jeg her og venter.

Stina's pov*
Awwwww så søtt. Jeg har egentlig veldig lyst til å si at det var veldig søtt og alt det der, men jeg vil ikke at han skal vite at jeg liker han. Eller jeg vil det, men jeg føler meg ikke helt trygg på det enda.

S- takk

Jeg bestemte meg for å gi han en klem. Venner pleier å gi hverandre klemmer hele tiden så det var ikke noe rart med det. Får bare håpe at han tenker det samme, for ellers vil dette bli veldig kleint.

T- Jeg vet at venner ikke akkurat pleier å si dette til hverandre, men jeg vil bare at du skal vite at jeg elsker deg uansett hva
S- takk Martinus, jeg vet virkelig ikke hva jeg skulle gjort uten deg og Marcus, men jeg ville bare si at jeg tilgir dere og skal snakke med dere hver dag selv om vi ikke bor på samme sted lengre. Jeg bare skulle ønske at jeg kunne ha klart å glemme alle de forferdelige tingene som har skjedd mellom oss fordi da hadde alt vært så mye bedre. Og jeg kan med trygghet si at hvis jeg kunne skrudd tiden tilbake så ville jeg ha fortalt dere om hvem jeg egentlig var da vi først møtes i trofors. Jeg beklager virkelig at alt dette dramaet har skjedd. Unnskyld. Og ja en ting til, hvis det går bra for dere så kan jeg spørre mamma om vi kan....

Jeg skulle egentlig si "flyttet tilbake til trofors så vi kan starte på nytt uten å tenke på det som har skjedd", men det var noe som hindret meg i å snakke. Og det som hindret meg i å snakke var noe som egentlig overrasket meg veldig som jeg er litt sjokkert over at skjedde, men jeg er faktisk også overaskende glad for at han gjorde det. Grunnen til at jeg ikke klarte å snakke er fordi at Martinus Gunnarsen som for litt siden hadde sagt at det var greit at vi bare var venner foreløpig og at han skulle vente på meg hadde nettopp hadde plantet leppene sine på mine.
()()()()()()()()()()()()()()()()()()()()()()()()()()
Mer??