Marcus Og Martinus- Fortiden Forandrer Alt

Har hun klaustrofobi!!?

Hei dere før dere får lese delen så vil jeg bare si at det er litt viktig info på slutten av delen så plis les det også😊

Martinus pov*
Jeg ropte til guttene at de skulle kaste veska hit og når de gjorde det så løpte jeg vekk derfra så fort som mulig. Jeg kunne se at stina kom løpende etter meg og marcus. wow hun er overaskende rask. jeg stoppet utenfor kottet og marcus ga henne vesken.

M- her

hun så veldig forvirra ut og jeg forsto egentlig ikke hvorfor fordi vi gir da veska hennes tilbake.

S- æhh takk

Hun tokk vesken å snudde seg å skulle til å gå. det var nå eller aldri. jeg så på marcus å ga han tegn til å gjøre seg klar. så jeg tok tak i henne og løftet henne opp og bærte henne inn i kottet. Jeg lukket igjen døren å låste. Dette er noe som jeg ikke har lyst til å gjøre, men nicole sa at hun hadde planlagt noe helt forferdelig som hun kunne gjøre mot henne og da tror jeg at det er bedre at vi gjør dette istedet. Jeg så nedover gangen der jeg så at nicole kom gående med olivia.

T- prøv å skade henne nå du for vi kom deg i forkjøpet
N- hva mener du jeg hadde aldri tenkt til å gjøre noe mot henne
M- det er løgn og det vet du
O- greit kanskje hun lyver, men dere vet vell at Stina har klaustrofobi ikke sant?
M&T- HÆ!!
N- åh viste dere ikke det så dumt da for nå er hun stengt inne i et lite rom med vanskelig for å puste

plutselig så tok Nicole nøkkelen til kottet og jeg forsto nesten ingen ting.

T- hva gjør du?!
N- jeg bare tar nøkkelen fra dere så dere ikke klarer å få henne ut før hun besvimmer og kanskje jeg vet ikke er en fare for at hun kan dø
T- HVA MENER DU MED DØ!!??
O- har dere ikke hørt at hvis noen som har klaustrofobi er inne i et innestengt rom for lenge så kan de få et anfall og det kan kanskje føre til et puste annfall så de kan dø
M- det er ikke sant
N- vell det er bare en måte å finne det ut eller hva?

De snudde seg å løp og akkurat da så hørte jeg stina si noe.

Stina's pov*
Jeg kan ikke tro at guttene hadde gjort dette mot meg. De er så forferdelig slemme. Jeg hørte at guttene snakket med noen men hørte ikke hvem eller hva de snakket om. Jeg hørte bare at martinus eller marcus ropte noe om å dø. Jeg forsto ingen ting først men så skjønte jeg at de faktisk viste om at jeg har klaustrofobi og alikevel så gjorde de dette mot meg.

S- HVORFOR GJØR DERE DETTE MOT MEG? HVA HAR JEG GJORT MOT DERE?!

jeg satt å ble kvelt av mine egene tårer nå jeg hadde så lyst til å gråte men jeg kunne ikke fordi da ville de forstå at jeg er redd og sånn.

T- stina vi beklager, vi viste ikke om at du hadde klaustrofobi
S- hvis dere ikke gjorde det hvorfor gjorde dere dette da?
M- fordi Nicole sa at hun akulle gjøre noe slemt mot deg så vi tenkte at dette var en måte å få deg til å være trygg men nå har de nøkkelen til døra og du er innesperret der
S- jeg vet ikke helt om jeg skal stole på dere
M- greit samme det men vi bryr oss for mye om deg til å la deg dø
S- vent hva mener dere? vi kjenner ikke hverandre en gang
T- nei men av en eller annen grunn så virker du så kjent
M- ja er du sikker på at vi ikke har møtt deg før?
S- kan dere bare få tak i nøkkelen vær så snill?

Nå klarte jeg ikke å holde det inne lengre jeg må innrømme det. Jeg er faktisk redd. redd for at jeg må bli sittende inne her for alltid. Det værste av alt er at det er guttene som er de eneste som snakker med meg nå og jeg skulle virkelig ønske at det var noen andre. ikke det at det er noe dumt med det men det er en annen grunn til det som jeg ikke har så lyst til å si.

T- stina? stina! går det bra!?
S- bare. hent. nøkkelen.

Jeg prøvde så godt jeg kunne å snakke men jeg hulket mer enn jeg snakket. Nå hørte jeg noen som løp bortover gangen og det var sikkert guttene. Jeg klarer ikke la være å tenke på det som guttene sa. Jeg forsto ingen ting nå. hvorfor sa de det, det gir liksom ikke mening. For første gang på veldig lenge når jeg har hatt klaustrofobi og besvimt inne i et lite rom så har aldri noe som dette skjedd. Det siste jeg husker var at jeg gråt. og grunnen var ikke fordi jeg var redd eller hadde vanskelig for å puste selvom jeg hadde det også. grunnen til at jeg egentlig gråt var på grunn av det gutta sa ikke hva de gjorde. Det eneste jeg klarer å tenke på er om de mente det eller om de sa det på tull. jeg er virkelig nødt til å spørre dem om det når de får tak i nøkkelen eller hvis de klarer det. For hvis jeg ikke spør så kommer jeg til å gå rundt å tenke på det de sa hele tiden for jeg ble kjempe forvirra da de sa det og forsto ingen ting seriøst. Det er liksom det siste jeg forventet å høre fra dem.

Vi bryr oss for mye om deg til å la deg dø.
()()()()()()()()()()()()()()()()()()()()()()()()()()
Mer?
Hei dere jeg føler at det ikke er så mange som voter å kommenterer på delene mine lenger så jeg skal nå begynne med å ha sånn at når det kommer inn så mange votes å kommentarer så skal jeg legge ut en ny del. det kan hende at den delen ikke kommer med en gang jeg har fått så mange som jeg har bedt om siden jeg må også tenke på skolen og sånn, men uansett så kommer neste del når denne delen har fått 5 votes og 5 kommentarer. Og en ting til det ville betyd kjempe mye om dere kunne ha fulgt meg på musical.ly og instagram. på musical.ly så heter jeg marenlkken og på insta så heter jeg maren_lokken01. jeg forstår hvis dere ikke vil det men det hadde betyd kjempe mye og jeg kan også følge dere tilbake hvis dere vil det. uansett så håper jeg der likte delen og gleder dere så mye til neste at vi klarer å få til målet som jeg har satt til dere.