Marcus Og Martinus- Fortiden Forandrer Alt

vet du nummeret hennes?

So&Ma- Stina hvorfor fortalte du oss aldri at du er Stina som har bodd i trofors? Og hvorfor reagerte du sånn hvis du hater guttene så kjempe mye?

Stina's pov*
Nå er jeg ferska, jeg er vel bare nødt til å si det til dem.

S- det er en veldig lang historie faktisk
So- så kom igjen fortell
Ma- ja vi har god tid

*Etter at jeg hadde sagt alt

So- seriøst?
Ma- gjorde guttene det mot deg?
S- ja, men nå vet jeg virkelig ikke hva jeg skal gjøre
So- nei det forstår jeg
S- jeg kan da ikke si at jeg er meg
Ma- jeg vet ikke, kanskje det hadde vært lurest
So- ja Stina det er da tydelig at de er lei seg for det som skjedde
S- ja, men det er liksom ikke så mye vits når det er igjen ti minutter og jeg ikke kommer til å se de igjen etter det uansett
Na- nei du har vel rett, men vi er nødt til å finne på en falsk løyn
S- jeg tror jeg bare er nødt til å si sannheten

*
Martinus pov*
Nå har jentene stått der borte å snakket i nesten 15 minutter. Huff. Jeg skulle bare ønske at jeg viste hva den hemmeligheten var så jeg slapp å gå rundt å tenke på det hele tiden. Vent nå kommer de.

S- sorry for at det tok litt tid, men jeg skal fortelle dere sannheten nå
T- okei så hva er det
S- dere vet Stina som bodde i trofors før?
M- ja? Men hva har hun å gjøre med dette?
S- vel jeg på en måte kjenner henne
M&T- HÆ?! TULLER DU!?
S- nei jeg tuller ikke
T- men hvordan kjenner du henne
S- vi var venner før hun flyttet til trofors, siden hun også bodde i Bergen

Stina's pov*
Okei jeg vet at jeg lyver nå, men jeg klarte bare ikke å fortelle dem sannheten. Jeg hadde så lyst, men så måtte jeg bli for feig til å si noe. Så jeg fant opp enda en løyn, bare at den faktisk ikke var så langt fra sannheten for jeg kjenner jo meg selv og jeg er Stina. 

M- men hvis du kjenner henne så har du sikkert nummeret hennes?
T- ja kan vi få det vær så snill
S- æh? Nei
M- hvorfor ikke?
S- fordi hun viste at jeg skulle møte dere i dag og hun sa at hvis dere fant det ut så måte jeg love å ikke gi det til dere
T- kan du ikke gi det til oss da pliz?
S- æh jeg vet ikke helt
M- vær så snill da?

Flott nå har jeg virkelig rotet meg oppi dette her ass. Vent gutta har ikke nummeret mitt, jeg kan gi dem mitt for da tror de at det er er hennes.

S- okei da det er 56789021, men dere må love å ikke si at det var jeg som sa det
M- okei, tusen takk stina
T- ja du aner ikke hvor mye dette betyr for oss ass
S- okei, men jeg er nødt til å gå nå, så vi snakkes kanskje enn annen gang
T- oki hadde

*
Martinus pov*
Jeg kan ikke tro at jeg har nummeret til Stina. Jeg gleder meg til å sende henne en melding

Tinus- hei Stina det er meg martinus. jeg vet at du sikkert hater meg og marcus og lurer på hvordan jeg fikk dette nummeret, men jeg bare håper på at du en gang inn i framtiden kan klare å tilgi oss og forhåpentligvis begynne å sende en melding til oss eller noe. Uansett så er jeg utrolig lei for det og jeg skulle virkelig ønske at jeg ikke gjorde det mot deg Stina jeg beklager😔😔❤

Stina's pov*
Jeg fikk akkurat en melding fra et ukjent nummer, jeg gikk inn for å se hva det sto. Da jeg så at det var fra martinus så fikk jeg egt litt lyst til å bare legge den vekk, men jeg fortsatte å lese allikevel. Jeg fikk egt litt tårer i øynene da jeg leste den, men jeg forsto ikke hvorfor. Jeg savner dem vell ikke? Jeg hadde brukt nesten hele Backstage tiden til å glede meg til å komme hjem og nå så er jeg lei meg for at det ikke varte lengre. Uansett hvor mye jeg hater dem for det som de gjorde så savner jeg dem faktisk, men jeg kan ikke la de vite at det er meg. Jeg var uansett nødt til å svare han, fordi han var faktisk veldig lei seg.

Stina- hei Martinus, jeg vet allerede hvordan du har fått nummeret mitt. Du fikk det av Stina, hun sa det til meg nettopp. Uansett så sa du at du håpet at jeg kunne klare å tilgi dere og kanskje sende melding til dere en gang. Vel jeg sier ikke at jeg tilgir dere, men jeg er ikke så såra som jeg var før så vi kan fortsette å snakke sammen.

Tinus- seriøst?! Åhh tusen takk stina😄
Stina- 😆
Tinus- men Stina hvor bor du egt for jeg vil møte deg, kanskje du kan flytte tilbake til trofors eller noe? Vil du det
Stina- seriøst!? Åhh du forandrer deg aldri! Sorry martinus men jeg kan ikke forsette sånn, det var en grunn til at jeg flytta og jeg kommer ikke til å flytte tilbake
Tinus- men hva mener du med at jeg aldri forandrer meg?
Stina- jeg mener at du er så frempå jeg sa at jeg kunne begynne å snakke med dere, men at vi IKKE var venner
Tinus- du jeg beklager
Stina- du trenger ikke å beklage martinus, men en ting du bør tenke på er kanskje å finne en annen måte å prøve å kontakte meg fordi jeg kommer til å blokke deg nå
Tinus- nei Stina pliz ikke gjør det!

Tinus- Stian pliz svar da!!

Martinus pov*
Flott. Bra jobba. Den eneste sjansen jeg hadde og nå har jeg ødelagt den. Jeg skulle aldri ha sagt det og nå får jeg aldri mer snakket med henne igjen.

Stina's pov*
Jeg hater han. Han forandrer seg aldri og i tillegg så er han så jævla dum. Han hadde for søren en sjanse på å få snakket med meg igjen og han roter den bort. Det er bare en ting jeg ikke forstår. Når han sa det med å flytte tilbake så var det en bitteliten del av meg som hadde lyst. Savner jeg trofors? Jeg tror faktisk det store spørsmålet er savner jeg guttene?

H-(Helen/mamma)
H- hei Stina kan du komme ned hittil litt?

Jeg løpte ned trappen for å finne ut hva det var.

S- hva er det?
H- jeg vet at du sikkert kommer til å bli veldig sur for dette, men vi må flytte tilbake til trofors fordi jeg har fått den gamle jobben min tilbake
S-HVA? NEI DU KAN IKKE GJØRE DET?!
H- Stina jeg beklager, men jeg er nødt
S- åhh greit da, men når drar vi?
H- om to dager
S- greit

Jeg løp opp på rommet og lukket at døra, jeg la meg i senga og gråt. Hvorfor måtte vi flytte tilbake? Jeg har ikke så veldig mange venner her, men M&M er vertfall ikke her 24/7. Men jeg har forsatt den følelsen om at en liten del av meg vil at dette skal skje. Kanskje jeg burde prøve og se hvordan det går. Okei, jeg drar til trofors er der litt og når jeg har bestemt meg for å stole på dem så sier jeg sannheten til dem. De skal få vite alt, de skal få vite alt når tiden er inne for det. Men i morgen så er jeg nødt til å si hade til Sofia og Maria siden jeg hørte mamma rope at vi dro tidlig dagen etter og vi rakk ikke å si hade da. Jeg vil starte på nytt med gutta, men jeg vil ikke dra fra mine to bestevenner.
()()()()()()()()()()()()()()()()()()()()()()()()()()
Mer?