Carry On

Kapittel 14; Rulleblad

T A Y L O R

Alle stivner og står stille som is idet to politimenn iført blå uniformer stormer inn i rommet med pistoler i hendene. Den høye lyden av sirener skjærer seg gjennom luften og får det til å pipe i ørene, og hjertet banker så fort at jeg blir kvalm.

Hva i alle dager har jeg rota meg opp i nå?

"Politiet. Hendene i været så jeg kan se dem," glefser den ene. Håret er kortklipt og munnen en smal stripe, og jeg kan se på ham at han er klar til å trykke på avtrekkeren hvert sekund.

De tre mennene slipper Ashton motvillige og rekker hendene i været, og etter å ha himlet nok en gang med øynene, gjør Ashton det samme.

Jeg ser forferdet på dem alle sammen, før jeg slenger meg på og hever armene over hodet.

"Hvem her ringte?" Sier den andre politimannen, og kaster et blikk mot sjappe-eieren. Han nikker overdrevent, og små dråper av svette pipler ut av pannen hans.

Og selv om jeg vet at jeg over hodet ikke har gjort noe galt, kan jeg ikke stoppe pulsen i å løpe løpsk i kroppen min. Alle instiktene skriker til meg at jeg skal løpe, men fornuften min sier noe annet. Jeg blir stående fastlåst i gulvet, for skrekkslagen til å røre en muskel.

Ashton derimot, ser nærmest ut som han er lei av hele greia. Han ruller konstant med øynene, banner lavt for seg selv, og sender illsinte blikk til mennene rundt ham.

"Hva skjer her?" Glefser den første politimannen igjen, åpenbart lei av hele situasjonen.

Etter et langt øyeblikks stillhet, tar overraskende nok Ashton ordet. Jeg blir nesten overrasket over at han ikke bruker nevene i stedet.

"Disse drittsekkene tror de kan stjele hele butikken," Snerrer han, og legger ikke skjul på avskyen han føler.

Politimennene hever et øyenbryn mot mennene.

"Er dette sant?"

De tre mennene, fremdeles med hendene i været, kaster nervøse blikk mellom seg.

"Vi har tillatelse av staten," mumler den ene.

Politimennene ser granskende på dem. "Kan jeg se papirene deres?"

I et øyeblikk synker jeg sammen, og forventer å se dem trekke frem papiret som sier at de kan ta fra oss - jeg mener Ashton og eieren - stedet. Jeg kan allerede merke hvor pinlig det hele ville vært.

Men ingen reagerer. De blir stående dønn stille, og kun blikkene beveger seg rundt i rommet, som på utkikk etter en eller annen utgang. Men den eneste som er her, er blokkert av to kraftige politimenn.

Plutselig hiver den ene mannen i dress seg over en gitar, og med armene høyt hevet legger han all kraften sin i et heftig slag rettet mot politimennene. Ashton reagerer raskt med å stoppe den, og gitaren smeller mot armen hans og ender i tusen knas.

Med sammenbitte tenner strekker Ashton til seg armen igjen, som han bokstavelig talt akkurat brukte som et skjold for å redde politimennene, og jeg kan se all smerten han prøver å skjule.

Etter dette flyr politimennene over dem alle sammen, og sekunder senere befinner alle untatt meg, Ashton og butikkeieren seg på gulvet med håndjern rundt håndleddene.

"Jøss," sier den ene politimannen imponert. "Hva heter du, gutt?"

Han ser på Ashton imens han holder nede en av mennene med èn hånd.

"Eh, Ashton Irwin?" Mumler Ashton.

"Det var litt av en reaksjonsevne der," kommenterer den andre politimannen.

Ashton trekker på skuldrene, som om det ikke var noen big deal. Politimennene raser fort gjennom en liste de fisket opp fra lommen.

"Litt av et rulleblad også, Irwin."

Jeg gløtter fort bort på Ashton, usikker på om det jeg nettopp hørte kan være sant. Har Ashton et rulleblad?

Han ser bare ned i gulvet, som om dette ikke er et tema han har noe lyst til å gå inn på. De to politimennene drar med seg de arresterte mot utgangen, men rett før de når døren snur den ene seg mot Ashton igjen.

"Hvis det ikke var for det rullebladet ditt, Irwin, så kunne du nesten egnet deg i politibransjen." Og deretter dytter han ut mannen foran ham og forsvinner.

Jeg puster lettet ut, i håp om at dette er det siste adrenalin-kicket jeg får i dag. Stryk det. Noensinne.

Med armene i kors snur jeg meg mot Ashton, usikker på om jeg skal velge å tro det jeg hørte. Da jeg endelig åpner munnen, kommer det ut som en blanding av et redd lam og en beskyldene mor.

"Har du et rulleblad?"
Ordene føles ukjent på tungen.

Ashton trekker på skuldrene, snur seg vekk og er nesten på vei inn i den lille hulen hans. "Ikke noe big deal."

Jeg ser sjokkert på ham.

"Ikke noe big deal?" Gjentar jeg. "Jeg vet ikke med deg, men det at jeg sitter på med en... En kriminell på vei inn til byen, er på en måte en big deal."

Han snur seg mot meg, og jeg kan se raseriet vokse i øynene hans. Jeg ynker meg, nesten redd. Særlig etter det jeg nettopp så han gjøre. Hva han er i stand til. Hva om jeg blir den neste gitaren?

"Og så, Taylor? Er du redd?" Glefser han. Lyden av navnet mitt fra hans munn høres fryktelig ukjent ut. Særlig med den tykke, australske aksenten. Jeg har ikke lagt merke til den før. Han har liksom ikke snakket så mye med meg, så det har vært litt vanskelig å høre etter. Men nå hører jeg den tydelig, og hadde det ikke vært for personen den kommer fra, hadde den egentlig vært veldig søt.

"Det var du som dro med meg hit," minner jeg ham på, noe jeg egentlig hat lurt på en god stund. "Hvorfor gjorde du det egentlig?"

Dette ser ut til å sette ham ut et øyeblikk. Som om han, i et sekund, må tenke over det selv. Som om ikke en gang han vet svaret.

I noen lange minutter står vi der bare og betrakter hverandre. Pusten hans går i raske hiv, og jeg kan se brystet hans sakte heve og senke seg. Nevene er fremdeles hardt knyttet, og ansiktet i en smertefull grimase. Jeg innser plutselig at han nettopp stoppet en blytung gitar med armen sin.

"Herregud," utbryter jeg. "Du er jo skadet!"

Han ser forvirret på meg, før han nesten, bare nesten, begynner å le. Munnvikene fyker opp for en kort stund, før de går ned i det samme følelsesløse utrykket.

Jeg snur meg mot butikkeieren, som står forvirret og betrakter oss begge to.

"Så..." Mumler jeg. "Har dere noe førstehjelpsutstyr i denne bygningen?"

GOD JUUUL❤️
Litt sent, men😂 Håper alle hadde en super jul. Dessverre fikk jeg ikke Ashton Irwin til jul i år heller, men jeg satser på neste år😌👌🏼😂

V&C for mer❤️