Carry On

Kapittel 28; Camp Rock og pizza

T A Y L O R

"Du ser helt død ut," renner det ut av Ashleys munn. Hun sitter ytterst på stolen sin, med håret hengende rundt hodet som en eller annen merkelig, platinablond gardin.

Kantinen er stappfull, som vanlig, og jeg sitter med vennene mine, som vanlig, men alt virker så unormalt uvanlig selv om jeg ikke klarer å finne ut hva som har endret seg.

"Ærlig talt, har du ikke sovet i natt?" Fortsetter hun, og øynene hviler på meg.

Jeg skvetter opp fra min tidligere halvveis sovende posisjon og retter blikket mot mitt storslåtte publikum - Ashley, som borer blikket sitt inn i mitt, Christina, som ser ut til å være mere opptatt av å regne ut antall kalorier det befinner seg i lunsjen hennes, og Connor, som er i en eller annen diskusjon med et par andre gutter helt på enden av bordet og stadig gløtter noen blikk mot meg. Alle sitter likevel liksom på kanten av stolene, som om de alle lurer på hva i alle dager Taylor, av alle mennesker, har holdt på med som fikk henne til å se.. Vel, mere død ut enn vanlig.

"Jeg..." Mumler jeg, og innser at jeg ikke har den minste anelse om hva man svarer til et sånt spørsmål. Jeg kan jo ikke akkurat fortelle henne at jeg, lille Taylor som knapt sier noe, tilbrakte natten med fire australske gutter og en hel del instrumenter på et sted vi strengt tatt ikke hadde lov til å være.

"Jeg var med..." Fortsetter jeg og velter i mine egne ord på jakt etter en eller annen unnskyldning. I samme sekund braker det i stolen ved siden av meg, og jeg kan nesten merke hvem det er allerede før jeg ser på ham.

Plutselig er alle samtaleemner ved bordet dødd ut. Christina mister en bit kylling tilbake i matboksen så cæsardressing spruter utover bordet, og Ashley stirrer så fast på Ashton at man skulle tro blikket hennes hadde frosset seg fast.

Og midt i alt dette kaoset, som om han velger å gjøre alt enda mere merkelig, smiler Ashton svakt og sier: "Hei."

Jeg kan føle det brenne i ansinktet mitt, og prøver å unnvike blikket hans.

"...Hei," hvisker Ashley nølende tilbake, men blikket hennes er nå festet på meg. Øynene hennes ser ut til å prøve å lese tankene mine, og avslører hva hun selv tenker:

Ashton. Jeg var med Ashton.

Faen.

Den kleine stemningen holder fremdeles fast idet Christina stille tørker cæsardressing fra bordet, og de andre bare bytter på å stirre på meg eller Ashton.

"Okay..." Hører jeg Ashton mumle spørrende under pusten, før han snur seg mot meg i stedet. Håret er fri for en bandana, for en gangs skyld, men henger fremdeles like bustete og krøllete over pannen hans. Han ser mere levende ut enn før, noe som er helt på jordet, da jeg sitter her og prøver å forklare alle hvorfor jeg ser ut som en mumie som nettopp klatret opp fra graven.

"Eh... De andre drar i natt," mumler han nølende, og river meg ut av tankene.

Jeg kan merke de andre stirre på oss som om vi skulle være en eller annen såpeopera. Ærlig talt, har de aldri sett en normal samtale?

"Åh," ramler det ut av meg. Jeg likte de guttene, og bare tanken på at jeg aldri vet når jeg får se dem igjen når de drar, fyller meg med tristhet.

Ashton biter seg i leppa, noe jeg aldri har sett han gjøre før. "Og de lurte på... Jeg lurte på... Vi lurte på om du ville komme over til pizza."

"Pizza?"

"Ja. Og Camp Rock."

Det høres harking fra Christina, som tydeligvis har fått kyllingbiten i vrangstrupen.