3

690 50 5
                                    

Finnick Odair er selve juvelen i Distrikt 4's samling av vinnere. Han vant det 65 Dødslekene når han bare var fjorten år gammel. Jeg har aldri i mitt liv sett en som var så overlegen på arenaen som han. Jeg kan ikke huske at han fikk en skramme på arenaen engang. Han fikk den mest kostbare gaven i lekenes historie, en sølvfarget lyster som var som en dødelig forlengelse av armen hans. Han er høy, muskuløs, bronsefarget hår og så er det bare de utrolige vakre øynene hans. Folk i Capitol har siklet over ham helt siden han vant. "Går det bra med deg?" spør han meg. Hva skal jeg svare? Det er ikke bare bare å snakke med Finnick Odair. "Det går fint med meg" plumper det ut av munnen min. Han ler, så jeg sa vel det på en morsom måte. "Kommer du til å melde deg i år?" spør han. "Jeg har hørt mye om deg fra akademiet. Du er en kløpper med sverd og kniv, og du har en utrolig fysikk." sier han med en sjarmerendes tone. Det er nok til at jeg begynner å rødme. Det at han har lagt merke til meg, det hadde jeg ikke trodd. Jeg kjenner en varm bris bre seg i kroppen min. "Jeg er ok," svarer jeg tilbake. Han gransker meg fra topp til tå og sier bare: "Jeg vet du er bedre enn ok." Jeg liker ikke å snakke om ferdighetene mine, ivertfall ikke om han går på temaet om svakhetene mine. Jeg prøver febrilsk å skifte tema å snakke om. Det oppstår en pinlig pause mellom oss. "Jeg hører du skal vere mentor i år også," sier jeg. "Ja. Kanskje jeg kommer til å vere mentoren din i år?" sier han med en flørtendes tone. Jeg blir stum i hele kroppen. "Jeg må gå nå, sier han. Fint å slå av en prat med deg." Han gir meg ett kyss på kinnet og går mot huset sitt. Jeg står der, helt stiv. Jeg står der lenge etter at han har dratt. Jeg må si at jeg er litt betatt av han. Jeg sjekker klokka mi. Den viser 11.05. Jeg skulle vert på trening for fem minutter siden. Idiot sier jeg til meg selv. Føttene mine er som limt i bakken, så jeg faller nesten når jeg starter å løpe, men heldigvis så går det fint. Jeg løper så fort jeg kan gjennom mitt fremtidige hjem.

72th Hunger GamesWhere stories live. Discover now