72th Hunger Games

26

Lyden av kvitrendes fugler får meg til å våkne fra en drømløs natt. Jeg reiser meg sakte opp og ser de andre sovendes. Max også. Har han ikke holdt vakt i natt som han skulle? Men så ser jeg Glagow sitte inntil ett tre med øynene vidåpne. Nakken min er stiv fordi jeg har sovet i en ukomfortabel stilling. Kroppen min er frossen fordi bålet har sluknet i natt en eller annen gang, men solen er på vei opp på himmelen. Jeg vedder på at spillmakerne skrur opp temperaturen om dagen til himmels og sender den i bånn om natten. Jeg vekker de andre proffene, og de begynner sakte, men sikkert og bevæpne seg. "Hva er planen vår i dag?" spør jeg. "Finkjemme skogen," sier Hamilton og gjesper. "Er det bare skog her?" spør Glagow. "Kan godt hende." sier jeg. Jeg drikker en liter vann og ordner knivene mine i vesten min, så er jeg klar for å jakte. "Hei, hva med innsjøen? Den er jo helt ubevoktet, hvem som helst kan jo drikke av den." sier Max. "To må holde vakt, mens de andre jakter." sier Bruno med engang. Jeg vil jakte, jeg vil drepe noen tributter. Men kanskje jeg skal holde meg litt i bakgrunnen å håpe på at noen av proffene dør i dag mens de er på jakt. "Jeg kan dra tilbake til leiren og holde vakt." sier jeg. "Jeg kan bli med henne." sier Glagow. Om jeg kunne valgt en selv å holde vakt med, så hadde jeg valgt Glagow. Vi smiler til hverandre. "Da er det bestemt," sier Kati. Vi heller vann på bålet for å forsikre oss om at det ikke er noen gnister igjen som kan starte en skogbrann. Vi samler sammen sakene våres og bevæpner oss. "Ses i kveld." sier de andre. Så er de borte. "La oss gå." sier Glagow og veiver med øksa. Solen gløder på himmelen, og jeg begynner raskt å svette. Heldigvis så har vi vann. Da vi ankommer Overflødighetshornet ser jeg at forsyningene er urørt. Jeg speider etter tributter, men det eneste jeg ser er en liten hjort. "Skal vi lage oss en leir?" spør jeg. Glagow nikker. Vi finner noen dugendes planker. Jeg lager taket av blader fra trærne. Etter en time med hardt arbeid er leiren ferdig. Den ser i dårlig stand ut, men det får duge. Vi setter oss ned og speider nøye etter tributter. Kanskje de andre klarer å jakte ned noen. Jeg skal vedde på at publikum kjeder seg, med mindre det skjer noe annet som er litt mer spennendes enn to tributter som speider etter ofre. Solen gløder på den skyfrie himmelen. Vi går bort til innsjøen for å drikke og fylle på flaskene våres. Jeg vasker hendene og ansiktet mitt og gugler i meg vann. Så ser jeg noen busker røre på seg 20m unna. "Dukk!" kommanderer jeg. Glagow ser litt forvirret ut, så snur hun seg og ser buskene bevege seg. Hun kryper bort til meg. "Vi må finne oss skjul." sier hun. Vi ser oss rundt etter noe som kan duge. Så får jeg øye på en stor stein ca. 10 meter unna oss. Vi kravler på alle fire. Steinen er 15m høy, så vi klatrer opp på den så stille som vi kan. Jeg titter opp over kanten av steinen. De er begge mørkhudet og har svart hår. De er ikke spesielt kraftige. Det er tributtene fra 11. Det er tydelig at de har alliert seg, og at de er tørste. De har tydeligvis ikke funnet noen andre muligheter enn innsjøen. Eindelene deres er ikke mye til å skryte av. Det eneste de har er en ryggsekk og en slynge. Jeg hører de snakker med dempende stemmer. "Vi tar en hver?" hvisker jeg. Glagow nikker og sier: "Jeg tar jenta." Jeg er glad for at jeg slipper å drepe jenta. Jeg legger fra meg sverdene forsiktig og tar opp en av knivene mine fra beltet. Glagow tar fram øksa si. Vi ligger på steinen som tørket sild. Så starter de endelig å bevege på seg. De kjapper seg bort til innsjøen for å drikke. De er tydeligvis ikke veldig smarte, for de gulper i seg alt de kan samtidig. Jeg innser at om vi skal drepe de, så er riktige øyeblikket på å gjøre det nå. Vi reiser oss så stille som vi kan. De har begge ryggen vendt mot oss, så de verken ser eller hører noe. Jeg kaster kniven min mot ryggen til gutten. Kniven borer seg inn i ryggen hans. Han skriker av smerte og faller ut i innsjøen. Han er ikke død, for han plasker panisk i vannet. Jeg lurer på om jeg skal la han drukne, men jeg tar opp en liten kniv og kaster kniven min i halsen hans. Jenta skriker når hun ser de to knivene i det døde liket. Hun legger på sprang mot skogen. Jeg ser Glagow vente litt før hun kaster øksen. Øksen borer seg inn i halsen hennes.