72th Hunger Games

10

Capitol er det galeste og mest sinnsyke stedet jeg noen gang har sett. Mennesker med fullt av rare kostymer, tatoveringer og parykker. Noen har til og med farget huden sin. Det er sent på kveld, men Capitol ser helt fantastisk ut. Store høye bygninger, kunstgress, blomster i regnbuens farger og gigantiske fossefall og fontener kombinert med månen. Noe av det vakreste jeg har sett. Vi kjører i en bil til treningssenteret. Treningssenteret vil være hjemmet vårt helt frem til lekene begynner. Jeg kommer ikke til å få møte stylisten min før i morgen, men jeg har en følelse på at jeg vet hvem det er. Vi ankommer treningssenteret, og jeg fatter ikke hvordan Claudia kan gå så fort i 20cm høye heler. Noen av de andre vinnerne på toget er i spesial leiligheter i Capitol. De vil bare være gjester, så de eneste som er igjen er meg, Max, Claudia, Finnick og Tara. Treningssenteret er enormt med fullt av heiser og etasjer. Vi går mot en glassheis som vil føre oss opp til leiligheten vår. Du trykker bare på distriktnummeret ditt, enkelt og greit og lett å hugse. Glassheisen går så fort at jeg får sommerfugler i magen. Da heisen stopper i etasje fire, og ikke uforventet så er ikke leiligheten mindre storslått enn Capitol selv. "Nå kan dere stelle dere litt, men husk at det er kveldsmat om to minutter," sier Claudia. Hun går og setter seg i sofaen. "Nå, søten," sier Finnick til meg og gir meg ett smil. "Kom så skal jeg vise deg rommet ditt." Jeg og Max følger etter Finnick. Tara blir også med. Da han viser meg rommet mitt, går han og Tara for å vise rommet til Max. Det er en stor TV i rommet, og en dobbeltseng laget av mahogoni. Dynen og puten er laget av silke. Jeg prøver sengen, den føles behagelig og komfortabel. Jeg ligger i sengen og holder på og sovne, da Claudia roper: "Marina, kveldsmat!" Jeg reiser meg og går ut for å spise. Da jeg ankommer spiserommet, sitter alle der unntatt meg. Finnick har som vanlig gjort plass til meg, og vinker meg bort til ham. Jeg er glad for at Finnick liker meg. Han kan garantert skaffe meg sponsorer, uansett. Da jeg sitter meg ned, ser jeg alle slags herligheter fremfor meg. Hardkokte og stekt egg, bacon, sopp og frukt. Bare for å nevne noe av det. "Hvor mange av distriktene har ankommet, Claudia?" spør jeg. For jeg tror hun vet det. "Jeg aner ikke, men ivertfall Distrikt 1, 2, 3 og 5. Jeg er ikke så god i geografi," sier hun. Nei selvfølgelig ikke tenker jeg. Hva er det dere mennesker i Capitol gjør på om dagene? Maler kroppene deres, spiser luksusmat og venter på en ny ladning med tributter som skal dø for å underholde dere? Jeg hører Finnick, Tara og Max le. Jeg aner ikke hva de ler av, helt til jeg finner ut at det er meg de ler av. "Du spiser som en barbar," sier Tara og skrattler. Ett øyeblikk mister jeg kontrollen på meg selv, så jeg tar ett ukokt egg og kaster egget på Tara. Egget knuser, og plommen siver ut over klærne hennes. Det blir helt stille rundt bordet, men Tara begynner bare å le. Finnick og Max ler videre. Claudia også med den snåle Capitol latteren hennes. "Gå til sengs nå, det begynner å bli sent," sier Claudia. Vi går uten å protestere. Soverommene er på hver sin side av leiligheten, normaltsett er det jentene på en side, og guttene på en side, men i år ville Finnick sove på min side. Jeg pusser tennene, og spytter spytter ut i vasken og skyller munnen min. Når jeg ser meg i speilet - ser jeg at Finnick står bak meg. "Prøver du å sjekke meg opp eller?" spør jeg ham. Finnick ler. "Jeg synest du er pen," svarer han med en sjarmerendes tone. Jeg blir varm i kroppen og starter å rødme. "God natt," sier jeg og gir ham et kyss på kinnet. Jeg stuper til sengs og tenker over dagen. Var jeg virkelig i Distrikt 4 idag tidlig? Jeg tenker på mor og Annie, hva driver de med nå? Holder mor stand mot tårene for Annie sin skyld? Jeg ligger i senga og tenker på mor og Annie, men etter en stund tar trøttheten over, og jeg slukner som ett lys.