72th Hunger Games

23

Seksti sekunder. Så lenge må vi stå på metallskivene før lyden av en gongong markerer at vi er i gang. Hvis man går av skiven før minuttet har gått, vil en landmine sprenge av deg bena. Jeg har seksti sekunder til å betrakte ringen av tributter som står i nøyaktig samme avstand fra Overflødighetshornet som meg. Hornet er et gigantisk gyllent, kjegleformet horn med buet hale, og har en munning som er mange meter høy. Rundt hornet er det spredd nødvendige ting som kan holde deg i live på arenaen. Våpen, mat, vannflasker, medisiner, klær, fyrstikker. Verdien på tingen bare minsker jo lenger bort fra hornet de ligger. Bare noen meter fra meg, ser jeg en tynn sovepose. Men i munnen på hornet ligger det en tjukk sovepose som kan beskytte deg mot all slags vær. Blikket mitt zoomer seg innpå en lang stor kniv. Dette er en gyllen mulighet for meg og mine allierte på å eliminere noen farlige konkurenter. Jeg har ikke lyst til å drepe noen jenter, men jeg har heller ingen grunn til å ikke gjøre det. Jeg vet egentlig ikke hvorfor. Vi befinner oss på en stor slette. Hele arenaen er dekket av skog. Til høyre for meg er det en innsjø. Vann. Da kommer vi ikke til å tørste i hjel. Om vi står igjen som seiersherrer da. Tributtene til høyre og venstre for meg er to gutter fra 5 og 6 tror jeg. Jeg speider etter de andre proffene. Glagow er bare noen metallskiver unna meg. Vi nikker kort. Max og de andre må være bak Overflødigetshornet. Jeg vet at de seksti sekundene snart må ha gått. Jeg gjør meg klar til å løpe. Så lyder gongongen. Jeg hopper ned fra metallskiva og løper mot den middels lange kniven. Jeg tar tak i skaftet på kniven, men gutten fra 6 når kniven ett millisekund etter meg. Jeg slår ham brutalt i fjeset, og han mister taket i kniven. Jeg heiser kniven opp og borer den i halsen hans. Han dør med en gang. Jeg stikker kniven i magen hans, bare for sikkerhetsskyld. Jeg reiser meg fra det døde liket og sprinter mot Overflødighetshornet for å ta del i kampen. Jeg speider etter mine allierte. Hamiton skyter en pil i hjertet på jenta fra 9. Max borer sverdet inn i gutten fra 5. Kati kaster en kniv i hjertet på gutten fra 12. Gutten fra 12 faller ned på bakken med store smerter. Jeg hopper over ham og gjør ferdig jobben. Kniven er full av blod. Jeg ser mange tributter forsvinne inn i skogen, men det er fortsatt mange jeg kan eliminere her. Det er minst 6 døde tributter på bakken. Jeg ser jenta fra 7. Hun holder en øks. Hun kaster den mot meg. Jeg ruller ned på bakken. Uheldigvis så ruller jeg på en liten stein. Den lager en liten ripe av blod over nesa mi. Jenta fra 7 legger på sprang mot skogen, utstyrt med en øks og en ryggsekk. Jeg håper noen av de andre dreper henne, for hun er garantert en trussel. Jeg kaster kniven min mot henne. Hun ser den og hopper, men akkurat for sent. Kniven min borer seg inn i foten hennes. Jeg reiser meg opp og plukker opp ett sverd på bakken. Glagow dreper jenta fra 12 med en øks og Bruno kaster spydet sitt inn hjertet på jenta fra 10. Så er kampene ved Overflødighetshornet over. Jeg ser de siste tributtene sprinte bort fra Overflødighetshornet og inn i skogen. Jeg går å venter på de andre i åpningen av Overflødigetshornet. Jeg møter Hamilton. Så kommer Bruno og Kati. Så Glagow. Har ikke Max overlevd? Er han død? Da har han brakt skam til Distriktet vårt. Men så kommer han løpendes mot oss. Jeg gir ham en klem. De andre lager plystrelyder. Jeg ignorer de. Vi grupperer oss, så hører vi en lyd som kommer fra Overflødighetshornet. Jeg går inn for å sjekke. Gutten fra 3 gjemmer seg bak noen kasser med våpen. Øynene hans lyser av frykt. "Kom igjen, drep ham," knurrer Kati. Han ser beendes på meg. Jeg nøler. "Drep ham, ellers gjør jeg det selv!" sier Kati irritert. Jeg er nødt til å drepe ham, ellers vil Capitol se på meg som svak. Ingen vil sponse meg om jeg ikke dreper ham her og nå. Jeg heiser sverdet og skjærer over strupen på ham.