24

525 44 3
                                    

Flere lik ligger strødd ute på bakken. De vil nok ha oss bort herfra så de kan hente likene. Jeg vet ikke nøyaktig hvor mange døde det er, men det får vi snart vite når kanonskuddene drønner. Jeg spør de andre om noen av de drepte jenta fra 7. De rister på hodet. Vi gransaker tingene som ligger i Overflødighetshornet. "Ta hva dere vil!" sier Bruno mens han ser etter våpen. Jeg finner ett belte og en pakke med lange store kniver. Jeg putter knivene i beltet. Jeg roter oppi en boks og finner en vest hvor jeg kan ha små og store kniver i. Jeg tar av meg jakka og tar på meg vesten. Den er litt ubehagelig, men jeg kommer til å bli vant med den. Etter at jeg har ordnet knivene mine i vesten, tar jeg på meg jakken igjen. Jeg finner to små sverd som jeg bestemmer for å ha i hendene mine mens jeg jakter på konkurenter. Jeg finner en full vannflaske, en skinnpung, noen pakker tørket frukt, en fyrstikkeske, en lommelykt, noen batterier som hører med og en liten pakke med førstehjelpsutstyr. Jeg legger tingene i skinnpungen og fester den rundt midjen min. De andre proffene er i full gang med å bevæpne seg. Kati med sverd, Hamilton med pil og bue. Jeg hadde helst sett for meg at minst en av de hadde blitt drept i kampene, selvom det skjer nesten aldri. Jeg begynner å lure på om jeg skal drepe noen av de mens de sover, men jeg skyver tanken raskt fra meg. Gjør jeg det, og jeg kommer i livet ut herfra så kommer jeg til å bli forhatt i de andre distriktene, men spiller det noen rolle? Det viktigeste er at jeg kommer med ut her i fra i live. Da alle har tatt det de vil ha, går vi bort til innsjøen for å drikke litt. Vi har vært i aktivitet i nesten hele dag. Jeg drikker minst to liter. Så begynner kanonskuddene å drønne. Jeg teller på fingrene, en, to, tre, fire også hele veien opp til ti. Ti er døde. Jeg tenker på mine ofre, guttene fra Distrikt 3, 6 og 12. Er de døde? Jeg tror det. Vi bestemmer oss for å jakte i kveld, men så sier Max: "Hva med forsyningene?" spør han. Det har tydeligvis ingen av oss tenkt på. Bruno sier at vi kan bare la det stå som det står siden de andre tributtene sikkert allerede er langt inne i skogen og gjemmer seg. Vi nøler. "Hva om vi stabler alt og legger på nett og tau over?" foreslår jeg. De andre nikker samtykkende. Det blir til at jeg og Max finner tau og nett siden vi er fra fiskedistriktet. De andre stabler forsyningene til en stor pyramide. Jeg finner ett nett som vi også har hjemme i 4. Vi har lært oss å stramme nettet så det blir umuligt for en liten hånd å stikke igjennom. Det er så vidt plass til en finger. Dessuten så kommer nettet til å skjære seg inn under huden og ned til bena dine om du prøver å stikke hånda di igjennom. Nettet er som en sylskarp kniv. Da de andre proffene har stablet forsyningene opp, tar jeg og Max ett langt tau for å holde forsyningene sammen. Vi finner fire metallploger som jeg og Max knyter tauet til. Så borer vi de ned i jorda. Det kommer til å bli helt umulig for noen å dra de opp igjen. Så begynner vi med nettet. Vi tar hver vår kant og kaster det over forsyningene. Så strammer vi til. Jeg må si at resultatet er svært tilfredsstillende. Det begynner å bli kveld. Vi bestemmer oss for å spise og drikke litt før vi starter å jakte. Jeg finner meg en boks fiskesuppe og sluker den i meg. Langt i fra like god som den de serverte i Capitol, men hva var det jeg forventet meg? Luksusmat på arenaen? Det begynner å bli mørkt, så vi finner oss noen hodelykter. Vi bevæpner oss og går ut i skogen for å jakte.

72th Hunger GamesWhere stories live. Discover now