72th Hunger Games

Epilog

Den dansendes jenta med det bronsefargede håret og de marineblå øynene løper rundt etter en rosa sommerfugl på sletten. Jeg kaller henne bare krøllen vår, men hun heter egentlig Miranda. Finnick insisterte på at hun skulle kalles opp etter meg. Jeg småkysser med Finnick mens vi ler av den lille krøllen vår. Bare noen måneder etter at Finnick fridde til meg - var det klart for bryllupet. Uheldigvis fant Capitol ut av bryllupet vårt, så det kom ett helt kamerateam fra Capitol for å filme begivenheten. Mor stortrives med Finnick og kaller ham for en svigermors drøm. Annie og Ariel var bryllupspikene mine. Det tok ikke lang tid før Finnick og jeg fant ut at vi ville ha barn. To år etter bryllupet fikk vi Miranda, og jeg venter faktisk en til. En gutt. En dag fikk jeg en avis fra Capitol spesiallaget til meg. "Ikke over ankelen!" er fortsatt snakkisen i Capitol. Claudia ble forfremmet som eskorte til Distrikt 2 - det mest suksessfulle distriktet i Lekenes historie, men hun takket nei. Preppeteamet mitt har lansert sin helt egen sminkekolleksjon, med stor suksess. Antonios unike lepestift er faktisk det mest selgendes produktet i hele Capitol. Hvem hadde trodd det? Didyme har blitt rangert som stylist nummer 1 i Capitol nå. En dag snakket jeg med preppeteamet, Didyme og Claudia på telefon. De snakker om hvor "vilt vilt vilt" de gleder seg til å treffe meg igjen. Miranda kommer bort til meg og gir meg en stor klem. Jeg gjengjelder det uten å nøle. Miranda setter seg på fanget mitt og stryker meg på kinnet. Så ser hun sommerfuglen igjen. Hun hopper opp fra fanget mitt og løper etter den. Finnick koser med meg, og prøver å få oppmerksomheten min. Jeg gir ham ett langt og dvelendes kyss. For bare noen uker siden satte jeg og Finnick ny kysserekord på 15 minutter og 16 sekunder. "Mama, Papa!" hører jeg Miranda rope. Hun vinker til oss med den lille hånden sin, og vi vinker tilbake. Jeg stirrer på henne, og kommer på at hun heller ikke er skånet fra Lekene. Hun er aldri helt trygg, uansett hvor mye Finnick og jeg gjør. Jeg håper på at hun har arvet Finnicks klare hode, og ikke staheten min. Selvom jeg og Finnick begge er vinnere, vil jeg ikke at hun skal bli med i Lekene. Hun er min datter, og det er mitt ansvar å passe på henne. Så kommer mor for å hente henne. Hun er trygg inntil videre. Jeg bøyer hodet bakover og ser på Finnick sine perfekte sjøgrønne øyner. Så sier Finnick: "Skal vi prøve å slå den gamle kysserekorden vår? Han gliser. "Da håper jeg at du klarer leppene mine i mer enn 15 minutter og 16 sekunder," sier jeg og gliser tilbake. Han tar bort ett hårstra fra ansiktet mitt og sier: "Uten problem."