Waste the Night ⌲

1 ~ Welcome to CTT

01

Waste the Night

+

~ Leona ~

Da er de endelig her. De tre ukene vi har lengtet etter i akkurat et år nå. De tre ukene hvor solnedganger skal nytes, kortspill skal vinnes, og marshmallows skal grilles. Det er tid for Camp Tune Treasures.

"Åh! Denne sangen kan jeg!" roper Max ivrig bak rattet.

Hun skrur opp volumet på fult, og synger til radioen av full hals. Sangen har et hurtig tempo og masse trommer, noe som er veldig typisk Max - som spiller slagverk selv.

Hun er ikke den beste til å synge, men hun treffer tonene - og dessuten synger hun med en kraft og innlevelse så spesiell at det overdøver sangstemmen.

Jeg holder armene oppe i luften imens bilen kjører fort på de nylagte veiene.

Adrenalinet bobler i kroppen, og gleden overgår alt annet. Håret mitt blafrer i vinden, sammen med den korte, løse singletten. Solen varmer behagelig mot kinnene og pannen fra den skyfrie himmelen, noe som tyder på at vi har noen varme dager foran oss.

Akkurat nå kan ikke livet bli stort bedre, tenker jeg og slipper ut en overlykkelig og gryntete latter.

Den lille campingvogna humper etter den røde bilen til Max, som begge er ganske nye. Men det betyr ikke at vi ikke har rukket å brukt de noe særlig enda, nei slettes ikke.

Vi er de type bestevenninnene som drar ut av huset så fort vi har fri, og stadig besøker nye steder. Vi er rett og slett fryktelig eventyrlystne begge to.

Etter et par timer med sang og musikk, svinger vi inn på en grusete liten vei, omringet av lave trær. Vi nyter den friske sommerluften, og ser utover det grønne landskapet vi kjenner igjen alt for godt.

Etter en stund kommer vi inn på en stor vei igjen, hvor vi kan gløtte den store campingplassen hvor festivalen alltid tar sted. En stor gjensynsglede velter over oss, og jeg kan så vidt høre at ungdommene allerede er i gang med å stemme instrumenter og jamme med hverandre herfra.

Om du ikke har gjettet det allerede, så er dette en festival hvor barn og ungdommer møtes hvert år med enten musikkinnslag for å vise på den store scenen, eller bare for å kose seg med venner.

Vi er her for begge deler, både for å kose oss med venner vi har blitt kjent med fra andre ganger vi har vært her - og da naturligvis for å bli kjent med nye - og for å spille noen innslag for alle folkene.

"Det er jo masse folk her allerede, jo," sier Max og ser drømmende på alle campingvognene, teltene og folkene vi kjører forbi i retning entréen. Hun har rett, det er bare den første kvelden, og det er allerede nesten fult på de første trehundre kvadratmetrene.

På festivalens nettsider sto det at det var rekordmange deltakere meldt på i år, faktisk over ti tusen stykker. Det er ganske mange i forhold til antallet deltakere det var når vi var små, faktisk tre ganger så mange.

Vi svinger inn under skiltet det står "inngang" på, og bremser farten når vi kommer til et par ungdommer med gule vester.

"Velkommen til CTT, har dere billetter?" spør han ene med brunt, nesten litt afrolikt hår og et tynt lag med skjegg langs kjevene.