Waste the Night ⌲

39 ~ Waste the Night

39

Waste the Night

Torsdagsoppdatering hei!

+

~ Leona ~

"Kan du bare vente her litt?" spør Calum og stopper oss der vi går. Fingrene våre er flettet så løst sammen at det kjennes ut som om vi nesten ikke rører hverandre, og når han snur seg og ser forsiktig på meg, nikker jeg stille.

Øynene hans er en smule stressede, men spenningen og iveren som gnistrer i øynene hans gir meg et lite sug i magen. Jeg smiler svakt, og han sprekker opp i et digert glis; noe som avslører at han er i et lykkerus. Han trekker hånden til seg før han snur seg i en annen retning.

Han går et par skritt fra meg før han stopper, og snur seg tilbake mot meg. Han forter seg bort til meg og legger de myke leppene sine kjapt mot kinnet mitt før han trekker seg tilbake igjen, og jeg smelter helt innvendig.

Alt han gjør er sukkersøtt, det er akkurat som at han gir meg et sukker-kick hver gang han nærmer seg meg.

Selvom Calum trekker seg litt tilbake, er han allikevel så nærme at jeg kan kjenne pusten hans i fjeset mitt. Han har lent seg littegranne nedover, så vi er på cirka lik høyde.

Han åpner munnen og trekker inn pusten akkurat som om han skal si noe, men han angrer seg og gir i stedet leppene mine en kjapp dytt med sine, og jeg blir nok en gang mint på hvor sensasjonelt det føles. Det kjennes ut som om magen min eksploderer og ender opp som en eneste stor røre.

Han fniser litt, før han snur seg igjen og småjogger lykkelig mot retningen han skulle til i sta. En stund stirrer jeg bare tomt mot retningen han forsvant mot tidligere med et smil om munnen, og før jeg rekker å tenke på noe annet, klemmer noen meg bakfra.

"Hallo lovebird," hører jeg Max' lyse stemme i øret mitt, og jeg snur meg fnisende mot henne. "Hvor er typen?"

"Typen?" spør jeg og rynker litt rødmende på nesa. "Når begynte du å interessere deg for noens kjærlighetsliv?" ler jeg. "Du hater jo sånt."

Hun setter opp en grimase. "Du har rett, jeg bryr meg egentlig ikke. Jeg ville bare prøve å være en typisk bestevenn," fniser hun, "... definitivt ikke min greie. Men hvor er Lubert?"

"Lubert?" spør jeg, og rynker brynene sammen.

"Ja, Ashton sa at du og Calum hadde hentet han," trekker hun på skuldrene, og ser ned ved beina mine bare for å forsikre seg om at jeg ikke lyver.

"Vel, vi har ikke det..." mumler jeg forvirret.

"Øh, det er rart," sier hun med lysere stemme på slutten, som om hun egentlig ville ha et spørsmålstegn på slutten av setningen.

"Men hvor er de andre guttene, da?" spør jeg Max, som drar en hånd gjennom det solhvite håret. "Var ikke du med dem?"

"Jo, men de sa at de skulle stikke og gjøre noe, og at de tenkte jeg ville møte Lubert?"

"Calum sa at jeg skulle vente her en stund, og så gikk han ditover," sier jeg, og peker mot retningen han gikk mot. Max flytter blikket mitt mot hvor jeg peker, og når hun sperrer opp munnen, følger jeg blikket hennes.

"Du tror ikke..." begynner Max, og jeg bare veksler blikket mellom dit Calum gikk og bestevenninna mi. Vi går mot storscena uten å en gang avtale det, og det føles ut som om vi er to zombier som bare blir dratt mot et område uten å egentlig ha noen hensikt med det.

Tanken vår blir så godt som bekreftet da området foran scenekanten er så stappet fult av ungdomsjenter at man ikke kan se bakken.

"Sa ikke Michael noe om at noen fans skulle komme til et eller annet sted?" spør Max, og minner meg på den stunden ved frokostbordet tidligere i dag da Michael avbrøt seg selv.