Waste the Night ⌲

11 ~ Stønn og latter

11

Waste the Night

+

Leona

Veien tilbake til vognene våre er stille mellom meg og Calum, men jeg synes det er helt greit. Jeg har alltid nøyd meg med bråket Max alltid lager, og har derfor aldri trengt å gjøre noe ut av meg selv.

De andre legger merke til tilstanden jeg og Calum er i, men sier heldigvis ikke noe. De forstår vel at det ikke er den rette tiden å kommentere noe som helst om Calum, noe jeg tror både jeg og han setter pris på.

Mens vi går, stryker jeg tommelen min over hånda hans, og jeg kan se han smile svakt da jeg starter - noe som får meg også til å smile.

På veien støter vi på et par "fans", men Calum slipper uansett ikke hånda mi. Jeg antar at han bare ikke gidder, siden han ikke gjør så mye som å ofre de fnisete jentene et eneste blikk.

Når jentene legger merke til hendene våre, gir de meg stygge blikk, noe jeg bare fnyser av. Ren sjalusi, tenker jeg og flirer mentalt.

Når vi kan skimte vognene våre, møter vi såklart også på smiskeguri Abby.

"Heeeii!" hviner hun da hun ser oss, og da ingen av oss reagerer noe særlig, må jeg nesten le.

Hun kommer mot Calum, og han griper hardere rundt hånden min, som for å si ifra at jeg ikke må slippe, eller at han ikke vil ha henne her akkurat nå. Noe jeg forstår utrolig godt, siden hun bare kommer og presser seg på han, uten å legge merke til at han faktisk ikke har det så bra.

"Du var syyykt flink," smisker hun, og blåser helt i alle de andre i bandet. Hun legger Calums ledige hånd rundt hoften sin og kysser han på kinnet.

Calum ser ut til å våkne litt av aksjonen hennes, men ser ikke ut til å ha noe imot det. Noe som gjør meg forbanna.

Calum smiler forbauset som svar, og jeg kan se alle oss andre himle samtidig med øynene over hvor tåpelig Abby er.

"Hva skal dere nå da?" spør hun Calum og holder fortsatt hånda si på kjeven hans fra kysset. Ashton åpner munnen istedenfor Calum, som ikke ser helt ut til å ville åpne munnen.

"Vi har andre planer."

Hun ser litt irritert bort på Ashton over skulderen sin, før hun trekker på skuldrene og stryker Calum på kinnet. "Da ses vi vel senere, da."

Hun biter seg bevisst i underleppa, med blikket på Calum sine fyldige og rosa lepper, før hun snur seg og går. Jeg himler nok en gang med øynene, og holder på å spy opp alle innvollene mine.

For en ekkel jente.

Calum ser ganske fortumlet og sjokkert ut der han står og ikke beveger en muskel, og jeg klemmer han i hånda jeg har holdt hele tiden for å få han til å våkne.

Han ser tomt bort på meg, før han kjapt flytter blikket ned i gresset foran seg. Han ser faktisk litt flau, eller trist ut. Noe som egentlig ikke skal overraske meg i det hele tatt, siden det nettopp er det han har vært den siste halvtimen.

Men det gjør det.

Men vi fortsetter å holde hender, og det er først når vi skal gå til hver vår vogn, som vi slipper. Da han smiler til meg imens vi skilles, varmes hjertet mitt. Han smiler.

Jeg ser på han helt til han er helt inne i den brune vogna, og jeg sukker for meg selv, innerst inne litt lei meg for at han er borte.

Jeg går inn i vogna vår, og jeg legger merke til en utslitt Max i sofaen.