Waste the Night ⌲

29 ~ Han er hungover

Før jeg starter kapittelet vil jeg bare påpeke en ting.

Jeg er redd for at det siste kapittelet ga dere et feil inntrykk. Jeg vet jeg fikk Calum til å virke som en skikkelig dust som ikke klarer å tenke klart, men jeg må bare forklare at det ikke kan få dere til å synes noe annet om han enn før. Nå vet jeg ikke om dere i det hele tatt misliker Calum etter det siste kapittelet, men jeg vil bare minne dere på at han var full. Han mente ikke å slå til Luke, og heller ikke å prøve seg på den fremmede jenta. Han var i en tilstand hvor han ikke visste hva som var virkelighet og ikke, og helt til slutt ble han jo så lei og skuffet over seg selv at han gråt? Han er fortsatt den søte og følsomme Calum dere leste om i de tidligere kapitlene, det er bare kroppen hans som reagerer på alkohol på den måten at han blir aggressiv og gjør ting uten å tenke.

Nå sier jeg jo ikke at han er perfekt heller, noe jeg prøvde å understreke da jeg skrev det forrige kapittelet. I det forrige kapittelet lot jeg dere komme tett innpå Calums privatliv, så dere skulle få se at det noen ganger er greit å gjøre feil også. Alle gjør feil. Du gjør feil, jeg gjør feil, og Calum gjør feil. Og vi vil vel ikke at disse feilene skal påvirke eller forandre hvordan folk ser på oss? Nei nettopp, og derfor synes jeg ikke dere skal dømme Calum etter feilene han gjorde.

Det er det jeg vil dere skal tenke litt over, og jeg håper dere skjønner at vi burde akseptere hverandres feil og gå videre. Tusen takk.

29

Waste the Night

+

~ Leona ~

Klokka er godt over tre på natta, og jeg får fortsatt ikke sove. Etter Max, Ashton, Luke og Calum dro tidligere i kveld, var Michael her i vogna mi og holdt meg med selskap helt til han bestemte seg for å ta senga; altså for rundt en time siden.

Helt siden da har jeg bare sittet i senga og stirret ut av vinduet. Tankene har ført meg til stunden for nøyaktig 24 timer siden da jeg og Calum satt med ryggene mot forteltet. Noe sier meg at jeg overreagerte da jeg kjeftet på han og marsjerte rett inn i vogna igjen, og jeg merker at samvittigheten napper littegranne i nakkekinnet.

Tenk hvis Calum på en eller annen måte ble såret av det jeg sa? Det var jo ikke det jeg ville, jeg mente ikke å være så hard mot han - men bare få han til å innse at jeg ikke kommer til å fortsette å henge etter han hvis han fortsetter å velge Eliza foran meg, det takler jeg bare ikke.

Og så sa han han ikke var klar for et forhold... Men kanskje et forhold ikke var det jeg ville ha? Det hadde jo ikke funket uansett, vi skal splittes på mandag.

Jeg griper dynekanten hardere og trekker dyna over hodet.

Vi skilles på mandag.

Jeg vet ikke hvorfor jeg gruer meg så mye - jeg vet jo ikke om jeg og Calum en gang er venner lengre. Kanskje det er de andre guttene jeg gruer meg til å dra fra, og at jeg egentlig innerst inne er litt lettet for å slippe unna den brunhudede gutten? Nei, hvem er det jeg prøver å lure.

Jeg kommer til å savne alle sammen mer enn jeg har savnet familien min imens jeg har vært her på festivalen. Ok, det høres helt forferdelig ut - men det er faktisk sant. Jeg har vært for opptatt med å more meg med Max og guttene at jeg ikke har så mye som tenkt på dem. Og det er vel ikke så ille, det vel?

Før jeg rekker å tenke mer, banker noen hardt på døra. Vent... De kan da ikke være hjemme enda?

Jeg tramper ut av senga, og går de få metrene bort til den smale vogndøra. Da jeg åpner den, gisper jeg av det jeg ser, og legger en hånd foran munnen.