Waste the Night ⌲

17 ~ Bare et fall

17

Waste the Night

+

~ Leona ~

"Vi er fremme!" kvitrer Ashton fra forsetet, og alle skynter seg spente ut av bilen.

"Fy faen..." mumler Calum, og stopper rett utenfor bilen, så jeg nesten krasjer inn i han på veien ut. Jeg ser forvirret bort på han, og følger blikket han holder foran seg med store øyne.

"Å dæven..." istemmer jeg, og sprekker opp i et stort smil.

Foran oss ser vi en jeg tipper nesten ti meter høy foss, som leder til et lite badested nedenfor, der vi står. Vannet er klart og krystallblått, og fargen minner meg egentlig litt om Lukes øyefarge. Til tross for at dette stedet ligger midt i ingenmannsland, er vannet helt rent (og veldig innbydende).

"Det er faktisk enda finere enn på bildene," innrømmer Luke, med øynene låst fast på den høye fossen. Fossen er ikke veldig stor, men akkurat bred nok til at den hadde skjult oss seks bak seg.

"Her har dere badetøyet," sier Ashton, og åpner døra til bagasjerommet. Max og Michael løper bort og tar sitt fortere enn svint, før de gjemmer seg bak hver sin busk.

Ved siden av meg skimter jeg Calum dra av seg skjorta, og jeg blir varm i kinnene. Når han drar skjorta over hodet, beveger de brune ryggmusklene hans seg, og jeg kan ikke annet enn å stirre. Selvom jeg prøver å ikke gjøre det for tydelig, er jeg sikker på at alle her allerede har lagt merke til det.

Calums høye kropp går mot bagasjerommet, tar tak i badetøyet sitt, og er etter hvert borte av syne.

"Du gjør det ganske tydelig, vet du," mumler Luke akkurat høyt nok til at bare jeg kan høre det, da vi treffer på hverandre på vei tilbake til bilen. Jeg rødmer om mulig enda mer, og gjemmer ansiktet mitt under det mørke håret.

Jeg griper tak i det lilla badetøyet mitt, og ser meg litt rundt for å finne et sted å skifte. Calum kommer gående fra gudene vet hvor, denne gangen iført kun et par badebukser som akkurat skjuler lårene.

Han har tatt på seg solbrillene sine igjen, og ser ut til å nynne på noe imens han kommer hitover.

"Skal du skifte, eller?" ler han da han ser meg, og stopper rett ved siden av meg. Jeg glemmer nesten å svare da han drar en hånd gjennom det mørke håret, og ender med å bare svare med et svakt smil.

"Kan du passe på så ingen kommer bort når jeg skifter?" spør jeg, og han trekker lett på skuldrene. "Selvfølgelig."

Jeg nikker takknemlig og går mot en busk lenger bort, før jeg ser meg rundt for å forsikre meg om at ingen er i nærheten. Busken rekker meg til brystkassen, og jeg innser ikke hvor ujevn den er.

Jeg vender meg med ryggen mot de andre og bilen, og drar skjorta over hodet. Jeg snur meg enda en gang,
og møter blikket til Calum, som snur seg og ser bort med kjappe bevegelser.

"Calum!" roper jeg flau, og han svarer med å klø seg litt ubekvem i nakken i mens han fniser. Jeg holder blikket på den nydelige ryggen hans en liten stund, før jeg snur meg igjen og fortsetter der jeg slapp.

Da jeg er ferdig, tar jeg klærne mine i armene, og holder armene rundt overkroppen for å dekke til så mye som mulig. Det siste jeg trenger nå, er at noen skal dømme meg etter hvordan jeg ser ut.