Waste the Night ⌲

24 ~ Du må velge, Calum

24

Waste the Night

+

~ Leona ~

"Det andre bandet vi så var helt fantastisk," innrømmer Max, som trommer på lårene med fingertuppene sine med et overrasket ansiktsuttrykk.

"De likte jeg best også," sier Ashton seg enig, som sitter ved siden av den lille jenta. Vi har i flere timer bare gått rundt mellom alle de forskjellige scenene, og sett på musikerne som har opptrådt i dag.

Bandet som nå er samtalens tema, var ikke ikke like gode som Ashton, Calum, Luke og Michael selv, men det er jo vanskelig.

"Er noen andre sultne?" kommer det fra Luke helt bakerst i flokken, som sitter og holder seg på magen sin.

"Du spiste nettop to pølser!" stønner Michael oppgitt og drar seg i det bleke håret. Luke setter opp et brydd blikk og geiper tilbake.

Akkurat nå sitter vi på noen benker på gressplenen mellom alle scenene, og solen steker som aldri før.

"Poenget mitt var om noe ville være med og skaffe noe mat," fortsetter Luke, og ser forventningsfull på oss andre med de isblå øynene sine.

"Vi går innom kiosken på veien hjem," sier Calum, som sitter ved siden av meg og slikker på en is som nesten har smeltet ned fra trepinnen.

"Vi kan spise sammen rundt langbordet," foreslår Michael, og alle andre nikker.

"Og så kan vi grille hamburger eller noe," slenger Luke ut, og øynene hans gnister når han snakker om mat. Det blir stille etter at alle nok en gang nikker, og det eneste vi hører er Calums slurping og slafsing.

"Og så kan vi spise nudler," sier jeg akkurat lavt nok til at bare Calum, som sitter ved siden av meg, hører. Han drar fingertuppen sin langs den klissete isen, før han stryker den langs kinnet mitt som svar. Jeg slår til overarmen hans før jeg drar hånda overdramatisk over det klissete punktet på de nå sprutrøde kinnene mine.

"Æsj, Calum."

"Kan dere slutte å flørte? Det er ekkelt," sier Max, og både utlendingen og jeg sender henne hvert vårt trekk på skuldrene. Noe som igjen overrasker meg, er hvordan Calum fortsatt ikke nekter for det.

"Du er litt solbrent," mumler Calum med sin fulle oppmerksomhet på meg, og poker området under øyet mitt med den kalde fingeren sin (ikke den han nettopp stappet i isen sin). Det er plutselig enda varmere, og jeg er litt usikker på om jeg egentlig er like solbrent som han påstår, siden jeg akkurat nå rødmer som en gris.

"Jeg får i det minste ikke solbrilleskille," slenger jeg tilbake, og knipser på glasset til de sorte solbrillene han har plassert på nesa. Jeg smiler smått av den klengete oppførselen hans, og over hvordan han vil ha min fulle oppmerksomhet hele tiden.

Han slenger ut underleppa, og drar av seg brillene sine, før han plasserer dem på meg. Han gransker de en stund der de sitter, og tar de straks av meg igjen. Jeg ser på han med et spørrende uttrykk, og han gliser svakt.

"Brillene dekker for de røde kinnene dine. Du er søt med røde kinn," sier han uten å tenke, og sperrer opp øynene med en gang han merker hva han nettop har sagt. Han skyter det flaue blikket sitt ned i bordplaten, og jeg - jeg trodde ikke det var mulig - rødmer enda mer. Noe han også gjør.