Waste the Night ⌲

18 ~ Everybody's got their demons

18

Waste the Night

+

~ Calum ~

"Så, hvem vant veddemålet?" spør Ashton på vei hjem, og titter opp i speilet for å se oss i baksetet. Alle snur seg med ett mot Leona og meg, som titter nysgjerrige på hverandre.

"Jeg dukket rundt tjue ganger, tror jeg," svarer hun med blikket i mitt hele tiden, noe som får meg til å føle meg både glad og ubekvem. Ubekvem, fordi jeg ikke kan glemme det som skjedde for kun et par timer siden. Jeg har ikke kunnet tenke på noe annet enn huden hennes mot min, og hvor mye jeg nøt det. Jeg føler meg rett og slett litt ubekvem, fordi jeg fra min synsvinkel sviktet henne. Fordi jeg ikke vet hvordan hun føler det nå, om hun ble skuffet, eller glad. Jeg vet ikke en gang om hun tenker på den lille stunden mellom oss som noe spesielt i det hele tatt; men bare et fall. Når hun holder blikket mitt, vet jeg ikke om hun enten holder det fordi hun liker det, eller fordi hun er sur på meg, og vil gjøre meg ubekvem.

Nå var det jo tross alt jeg som lente meg fremover, kanskje hun hadde avvist meg hvis jeg hadde fullført det jeg startet? Kanskje hun ikke merket at jeg lente meg frem en gang?

Hvis det har seg sånn at hun ble litt skuffet, så er hun i hvert fall jævlig god til å skjule det.

Men på den annen side blir jeg glad når hun nå ser meg inn i øynene, fordi...

Jeg er nødt til å anstrenge med for å finne grunnen, som jeg ender med å ikke finne. Det er bare noe ved de grønnbrune øynene hennes som får hjertet til å dunke enda hardere hver gang de treffer mine. Det virker som om de gjennom kun et blikk gir meg en dose av lykke. Ren lykke.

"Calum?" spør Michael, og dulter til meg i skulderen. Jeg forstår at jeg har vært borte en liten stund, og prøver å huske hva vi nettopp snakket om.

"Hvor mange ganger dukket du?" spør Luke spent fra forsetet.

"Ehm..."

Jeg rynker brynene sammen, og prøver å telle alle gangene jeg dukket hele kroppen under det varme vannet, noe som går rett i dass. Den eneste gangen jeg klarer å huske godt og tydelig, er da Leonas tynne kropp falt oppå min, og jeg en stund ikke klarte å tenke på noe annet en... Henne. Bare henne.

Men så måtte Eliza komme og ødelegge alt. Rett før leppene våre forhåpentligvis skulle møtes, dukket det uskyldige fjeset opp i hodet mitt.

"Jeg husker ikke..." mumler jeg flau, og Luke og Michael sperrer opp øynene.

"Hva gjør vi da?" spør den blonde gutten, og kikker frustrert bort på alle oss andre.

"Da taper begge," foreslår Max fra den andre siden av bilen, og både Luke og Michael rister stort på hodet.

"Jojojo, sånn blir det!" sier Ashton seg enig, og nikker der han sitter med blikket på veien som suser forbi under oss.

"Nei! Hva faen? Calum please," ber Luke desperat, og folder hendene sammen.

"Sånn blir det," siterer jeg Ashton, som fniser så både Luke og Michael slipper ut et "ååååååh", og slenger seg oppgitte tilbake i setet.

Det blir stille i bilen en stund, og jeg klarer nesten ikke holde de ville følelsene inne når Leona lener hodet sitt forsiktig på skulderen min.