Waste the Night ⌲

23 ~ Ikke sløs bort tiden

23

Waste the Night

+

~ Leona ~

"Hvor er Calum?"

Ashton som står og strekker ut etter en god natts søvn, snur seg fort da han hører stemmen min.

"Jeg er ikke helt sikker, men jeg tror han sitter i vogna og spiser frokost. Det er sikkert bare å gå bort," sier han, og svarer meg så jeg nesten blir helt overbevist om at han kan lese tankene mine. Men det er vel kanskje ikke så usannsynlig at jeg spør fordi vil møte han heller...

"Takk," smiler jeg, og krølltoppen smiler søtt så de lysebrune øynene hans skinner svakt i morgensolen, før han fortsetter å strekke seg.

De korte skrittene mine tar meg nærmere den brune vogna, og hele området virker egentlig ganske tomt. Bortsett fra Ashton og meg, har jeg ikke sett noen av de andre i det hele tatt denne morgenen. Max hadde lagt igjen en lapp på kjøkkenbenken hvor det sto at hun er ute på en spasertur med Lubert, og at Michael og Luke slengte seg på for å brenne kaloriene som fulgte med pannekakene med nutella i går.

Noen ganger lurer jeg på om de to har en konkurranse om hvem som kan holde seg i best form.

"Noen ganger lurer jeg på om du lyver da du sier at du ikke er asiater," fniser jeg da jeg ser hvordan Calum sitter i vogna og stapper i seg en hel kjele med nudler. Først rynker han brynene sammen litt brydd, men når han ser opp på meg, slakkes det stive blikket litt, og han smiler med nudler hengende fra de rosa leppene som en duk henger på kanten av et bord.

"Hold kjeft," brummer han, men klarer ikke holde seg seriøst. Det hjertevarmende smilet hans får meg til å ville både gråte og le, og jeg vurderer å klapse til han fordi han er alt for søt. Eller, jeg gjør jo ikke det da.

Helt bakerst i hodet er den eneste jeg vil slå til meg selv, for å kunne synes at en gutt er så søt. Jeg pleier ikke være sånn - hva er det som går av deg, Leona? Helt siden jeg kom til denne festivalen har jeg oppført meg som en helt alminnelig jente, som crusher på den første gutten hun ser bare fordi han har fint hår. Ååå, jeg vet du har vært der du óg.

Men tingen er at Calum ikke bare har fint hår, men fine øyne, fint smil, fine klær, fine lepper... Fint alt. Han er bare fin. Noe som også frustrerer meg litt, for hvor mange jenter synes ikke det samme som jeg? Han har så mange å velge mellom, hvorfor velge akkurat meg?

"Vil du sette deg, eller?" spør Calum litt usikkert da jeg blir stående en stund og stirre tomt ut i luften.

Jeg kremter rødmende, og setter meg midt imot han, på den andre siden av bordet.

"Såå..." begynner han, og roterer gaffelen rundt i skålen sin. "Var det noe du ville si?"

Jeg studerer han et lite sekund der han sitter og gnager på overleppa si, og stirrer nysgjerrig på meg med de mørkebrune, store øynene.

Jeg åpner munnen, men ingen ting kommer ut da jeg ikke kommer på noe å si. Jeg vet rett og slett ikke hvorfor jeg kom hit.

Jeg trekker på skuldrene, og stirrer flaut ned i bordplaten. "Jeg liker meg i ditt selskap."

Med en gang ordene har sluppet ut av munnen min, angrer jeg fryktelig. Virkelig, Leona? Virkelig?

Han flakker - jeg antar ukomfortabelt - med blikket, og svelger litt pinlig. Den kleine stillheten som oppstår mellom oss, får meg til å ville slenge meg selv rett i veggen. Hvorfor sa jeg det?