Waste the Night ⌲

7 ~ Mister Mysterious

07

Waste the Night

+

~ Leona ~

Alle sitter nå spredt rundt det lille bordet i den knøttlille vogna vår.

"Ett kort," hviner Michael i det han legger et kort på bunken midt på bordet og kun et kort gjenstår i hånda hans. Calum, Ashton, Max og jeg legger oppgitt på et kort hver før det er Lukes tur. Han legger på en åtter og roper ivrig; "Jeg vrir om til ruter!"

Michaels flir blir med ett erstattet med en sur holdning og han tar seg dramatisk i kinnene, og skriker så høyt at Lubert våkner fra under bordet.

Han trekker irritert inn et kort, så et til, og så et til. Han legger på en ruter-fire før han kaster kortene frustrert ned på bordet foran seg.

"Jeg var helt sikker på at jeg kom til å vinne!" sukker han og stikker ut underleppa.

Jeg kan høre Calum humre litt for seg selv før han legger på det siste kortet på hånda si; nemlig en ruter-ni.

"Jeg vant!" jubler han og tar imot en high-five fra Luke som sitter på den andre siden av Michael.

"Du sa ikke ett kort!" kommer det plutselig fra Max som nå peker på gutten med den solbrune huden og de rosa leppene.

Calum ser fort bort på oss andre for en redning, men da jeg smiler ondt og bekrefter at han ikke gjorde det, detter endene av munnen hans lengre ned. Michael jubler av glede over at spillet enda ikke er tapt, og rekker tunge mot Calum. Calum sitter bare med munnen åpen så tennene hans såvidt vises, sukker og trekker inn tre kort fra bunken han også.

Etter runden er ferdig og at det mot alle odds viser seg at rundens vinner blir Max, er alles blodsukker så lavt at vi nesten ikke orker å bevege på hodet. Max sitter fortsatt som den konkurranseinnstilte jenta hun er og erter både Michael og Calum med at de ikke vant.

Jeg subber mot skapet over gasskomfyren og strekker meg etter en pakke fylt av godteri i alle slags farger. Jeg slenger det på bordet før jeg utslitt setter meg i sofaen igjen, ved siden av Max som sitter i midten av meg og Ashton. På den andre siden av bordet sitter de tre andre guttene og nynner på hver sin sang.

"Da kan vi huke av spillkveld fra lista," summerer Luke og ser bort på oss andre.

"Hva er det neste?" undrer Calum og setter seg rettere opp i den harde sofaen. Han tygger på underleppa si imens han ser bort på den blonde kompisen sin, krysser armene over brystet og venter på et svar.

"Jeg tror det er fotballturnering," sier Luke litt usikkert og jeg kan se hvordan hele Calum fyker opp i et eneste stort glis i det han sier det siste.

"Neeeei," klager Michael, og jeg umiddelbart blir minnet på den morgenen vi satt inni Luke og Calums vogn og gjennomgikk akkurat denne diskusjonen.

"Du tror ikke vi kan spørre flere om de vil være med?" spør Calum uten å bryte øyekontakt med Luke.

"Kan vi sikkert," nikker Luke likegyldig og trekker på skuldrene som om det er han som bestemmer det.

Jeg blir med en gang dratt ned et hakk fra det glade humøret jeg befinner meg i, da jeg tenker på at den eneste Calum "kjenner" her på campen unntatt vi som sitter rundt dette bordet faktisk er Abigail. Men jeg prøver å roe meg ned med at han bare vil være sosial og hyggelig, og at jeg egentlig ikke har noe å klandre han for.