Waste the Night ⌲

20 ~ Seiersherrer og feiltolking

20

Waste the Night

+

~ Leona ~

En stund etterpå hører vi en bil komme nærmere, som stopper bak vogna vi sitter foran. En bildør blir åpnet og lukket, og den smittsomme latteren til Ashton avslører at de er hjemme.

"Vi er tilbake, homies!" roper Luke, og titter frem bak vognen.

"Hvilken farge har du valgt?" hører jeg en raspete morgenstemme bakfra, og når jeg snur meg fryser jeg helt der jeg har sittet meg ned ved siden av Michael.

I døråpningen til den brune vogna står Calum, med bustete morgenhår og de vanlige rosa leppene - nå enda mer farget enn de pleier. Jeg klarer ikke skjule at jeg stirrer en gang, når han står der i bare forballshorts. Den brune overkroppen hans ser usedvanlig innbydende ut i morgensolen, og shortsen henger litt lavt nede; akkurat som første gang jeg så han.

De små tatoveringene langs de tydelige kragebeinene hans matcher de han har på armene, og jeg må konsentrere meg for å ikke sikle.

"Lilla," svarer Luke, og Calum nikker der han står med sola bak seg. Han ser ut som en gud sånn som solstrålene skinner bak han, og lager en gullinje langs kanten på den bare kroppen hans.

"Lilla?" spør Michael, og det er først da jeg får med meg hvilken farge Michaels hår om litt kommer til å ha.

"Ikke noe verre?" sukker Michael lettet, og lener seg tilbake i plastikkstolen. Jeg snur meg automatisk mot Calum igjen, jeg tror nesten han har en magnetisk tiltrekningskraft jeg ikke klarer å motstå.

Han snur blikket fort ned i gresset, og jeg rødmer da jeg innser at han nettopp har stirret på meg slik jeg har med ham. Det mørke håret mitt er nesten tørt, og henger ned langs de nakne skuldrene mine. Jeg forsikrer meg om at bikinikroppen min sitter godt på, før jeg ser ned i bakken for å gjemme de flammende røde kinnene mine.

"Det fantes ikke noe verre," svarer Luke litt grettent, og ser ikke ut til å være så gira over å ha kjøpt hårfargen Michael ville ha i utgangspunktet. Bak Luke smetter Ashton frem, med to store handlevogner foran seg.

"Er dere klare for kappløp?"

***

En stund etterpå befinner vi oss på en rekke med tomme vognplasser, med de to digre handlevognene våre foran oss. Ikke vet jeg hvor Luke og Ashton fikk tak i de, men lar vær å spørre. Kanskje de har brukt litt av Michaels magiske evner slik han bruker dem til å trylle frem pizza og hamburgere?

"Ok, skal vi dele opp i par, da eller?" spør Ashton, som marsjerer langs rekka vår, akkurat som soldater under opplæring.

De andre nikker til forslaget, og Ashton stopper foran oss.

"Luke og Calum, Max og jeg, og Leona og Michael. Alle fornøyde?" sier han med en strengt tone, og har virkelig godt inn i rollen sin.

Selvom krølltoppen bare ikke kan være truende, bli vi stående helt stille og nikke.

Ashton og Max, selvfølgelig...

Rett før to av parene gjør seg klare til å konkurrere, hører vi en stemme rope bak oss.

"Hallooo!"

Vi snur oss alle sammen, og jeg kan ikke la være å stønne av irritasjon da jeg ser den oransje-brunhårede jenta komme mot oss.

Hun får ikke noe særlig til svar tilbake, noe både Max og jeg ser ut til å nesten sprekke ut i latter av.

"Hva gjør dere?" spør hun da hun er kommet litt nærmere, og jeg kan ikke noe annet enn himle med øynene da jeg ser det jålete antrekket hennes. Ikke camping-worthy!