Waste the Night ⌲

40 ~ Farvel CTT

40

Waste the Night

Siste kapittel - kan i klare 60 votes? :o

+

~ Leona ~

"Skål for tre fantastiske uker," sier Ashton høytidelig med glasset hevet.

"Skål," lyder det fra flere steder rundt langbordet.

"Øl?" spør Michael, og rekker en pakke med små ølflasker mot oss andre. Både Max og jeg rister på hodet, mens Calum og Luke tar gjerne imot. Michael fnyser.

"Nå gir dere meg skikkelig dårlig selvfølelse," fleiper han og ser ned på den halvtomme flaska han holder i hånden, og får oss andre til å le.

"Vi burde kanskje begynne å pakke," vurderer Luke etter en stund med snakking og latter, og vi andre sukker.

Litt lenger vekk kan jeg skimte en person komme hitover, og med en gang den er så nærme at jeg kan se det oransje håret, dulter jeg borti Max.

"Hei," hilser jenta som nå er kommet helt bort, og får et par stille vink fra bordet. "Siste dagen."

Vi andre nikker, og for første gang er ikke Abby så fokusert på å se bra ut eller vifte på håret (men det betyr ikke at hun ikke har mye sminke og alt for staselige klær). Abby ser faktisk trist ut, hun ser ut som en vanlig tenåringsjente.

"Vi drar nå, bilen og vogna står allerede ved utgangen," sukker hun og strekker ut armene for å vise at hun vil ha klemmer. Vi reiser oss opp, og klemmer henne en etter en.

Jeg kjenner jeg får litt dårlig samvittighet, Abby virker faktisk sønderknust. Måten hun klemmer oss med å legge armene godt rundt kroppene våre istedenfor å bare så vidt røre oss med skulderen sin, viser at hun faktisk bryr seg.

"Kommer noen av dere til neste år?" spør hun, og veksler blikket mellom alle oss seks.

"Vi kommer," sier Max med et smil, mens guttene rister på hodet.

Selvom jeg allerede vet at de ikke skal komme igjen, synker hjertet i brystet. Vil jeg noen gang få se dem igjen?

"Supert," smiler Abby - et ordentlig smil - og stryker håret beskjedent bak øret. "Vi ses."

Vi blir stående og vinke imens hun går vekk, og stemningen er blitt stille og tung.

"Luke og Michael, dere kan pakke ned bordet og teltet, og så tar Calum og jeg forteltet og det inni vogna," fordeler Ashton arbeidet, og alle gjør som han sier.

Calum griper om hånda mi, og drar meg med seg til den brune vogna. Vi går inn, og Calum åpner bestemt opp et lite skap. Han drar ut et klesplagg, og kaster det på meg.

"Her, ta denne. Du ser litt kald ut," sier han, og stryker hånda si opp og ned langs de nakne og fuktige overarmene mine. Han gir meg flashbacks til da vi hadde vannkrig, og jeg blir plutselig veldig emosjonell. Følelsene mine for han blir hundre ganger sterkere - jeg visste ikke at det overhodet var mulig - og jeg stryker hånda mi forsiktig i ansiktet hans.