Waste the Night ⌲

34 ~ Best at du blir her...

34

Waste the Night

MICHAEL WHY YOU SO CUTE

+

~ Leona ~

"Ooo se på dette!"

Jeg snur fokuset på Luke, som sitter og blar gjennom en bunke med bilder. Alle snur hodene opp fra sin egen bunke, og Luke viser frem et bilde fra da vi spiste frokost på roadtripen en ukes tid tilbake. Da jeg ser bildet, tenker jeg over hvordan alle har forandret seg siden da.

Michael sitt hår var i en svak og blek rødfarge i stedet for lilla, og blant alle de andre som smiler, sitter han og surmuler. Jeg kan huske det var fordi han ikke likte håret sitt.

Når vi først er inne på hår, kan jeg like godt nevne at mitt var brunt, og ikke lilla det heller. De andre var blekere enn de er i dag, eller kanskje mer rosa. Vel, med unntak av Michael - han er fortsatt like rød som en tomat.

"Æsj! Det henger vi ikke opp!" klager Michael og gjør et forsøk på å nappe til seg bildet, men mislykkes. Han slår til Calum da han ler når han ser Michaels ansiktsutrykk på bildet, og Calum gjemmer seg fort under dyna.

Vi befinner oss alle i senga i den brune vogna, i en ring med hver vår bunke bilder i hendene. Planen er at vi skal bli enige om seks-syv bilder vi skal henge opp. Det kan ta en stund, med tanke på at vi alle har godt over ti bilder hver å se gjennom.

"Pfffttt se på dette her," ler Michael når alle har blitt opptatte med å se gjennom bildene igjen. Han viser frem et nærbilde av Ashton, som jeg ikke har sett før. Var det i det hele tatt tatt på denne festivalen? Jeg kjenner ikke igjen bakgrunnen.

Calum napper til seg bildet med øyebrynene krummet sammen i en usikker rynke. "Var dette tatt på festen på loven?" spør han forsiktig, og ser opp på Ashton.

Når Ashton nikker, dras brunfargen rett ut av Calums fjes. Han fryser, før han ubekvemt kaster bildet fra seg, som om det har en eller annen smitsom sykdom på seg.

Michael plukker det forvirret opp igjen, og snur det rundt som om han leter etter en detalj som har fått alle i vogna stumme. Men selvom jeg er enda mer uviten enn den lillahårede gutten, så vet jeg det ikke er bildet som er problemet.

Uten at noen sier noe mer, fortsetter vi å se gjennom bildene våre. Stillheten er kvelende, og jeg noterer meg at Ashton, Luke og Calum sender hverandre blikk jeg ikke helt klarer å tolke.

I en brå bevegelse reiser Calum seg opp, og plutselig er han ute av vogna. En kald vind blåser på oss i det døra fyker opp, og et lite gjennomtrekk får frysninger til å grøsse ned langs ryggen min. Luke lukker fort vinduet fra der han sitter, og kulden blir borte.

Den blonde gutten stryker fingrene forsiktig langs det som er igjen av blåmerket langs kjeven, og Max sperrer opp øynene da en tanke slår henne.

"Var det Calum som..." hvisker hun gispende med oppsperrede øyne, som ikke har blitt fortalt noe som helst om hva som skjedde mellom Calum og Luke på festen.

Sånn jeg har forstått det, så bestemte Luke og Calum seg for å holde temaet vekk fra så mange som mulig når de hadde blitt kompiser igjen, de tenkte vel at det var bedre å bare legge det hele bak seg og gå videre - noe jeg forstår veldig godt.

Luke flakker med blikket når Max lukker munnen igjen, og stirrer lengselsfult ut av vinduet. Jeg tror ikke jeg tar feil da jeg tipper de blå øynene hans følger Calum der ute.

Skyldfølelsen skylder over meg som en flom da jeg ser det triste og sårede glimtet i Lukes øyne i det han stirrer ut, og jeg blir minnet på at ingen ting av det på festen i det hele tatt ville skjedd hvis jeg ikke hadde vært her.