Waste the Night ⌲

14 ~ Endelig voksen

14

Waste the Night

+

~ Leona ~

"Ti stille, alle sammen," hvisker Ashton med sin trøtte morgenstemme, og trekker jakka tettere inntil den muskuløse kroppen sin. Det er for øyeblikket tidlig om morgenen (eller i hvert fall det guttene kaller tidlig) og vi er oppe for å overraske Luke.

"Har vi med alt nå? Gaver, kake?"

"Du høres ut som mamma," fniser Calum, og jeg smiler av den søte latteren hans. Ashton himler med øynene.

"Skulle ikke Michael vært her nå?" spør Max, og viser frem klokka si. Akkurat i det jeg er i ferd med å svare jo, hører vi ketchuphodet rope etter oss fra en ti-meters avstand.

Alle hysjer desperate på han, og det er nesten så han mister baksten han har med fra kiosken i gresset i det han stopper foran oss.

"Er det der det eneste du kunne finne?" spør Ashton oppgitt i det han ser hva Michael har kjøpt. En burger. Michael tar opp noe annet av posen, og rister det foran ansiktene våre.

"Vi kan ikke se hva det er når du ikke holder den stille!" sukker Ashton og griper den lille pakka.

"Bursdagslys?" spør Calum uforståelig. "De hadde bursdagslys, men ingen kake å sette de på?"

Michael rister på hodet, og drar pakka ut av Ashtons hender igjen. Han river den opp, og setter et rosa lys nesten midt på burgeren.

"Har noen fyrstikker?" spør han, og ser nysgjerrig på oss en etter en.

"Calum, har du lightener'en din?" spør Ashton, og Calum fryser på sin plass. Man kan se han biter tennene hardt sammen på at de markerte kjevene som strammes. Han putter hånda i lomma, og trekker nølende ut en metallkloss med bokstaven C på. Jeg fryser i det jeg ser han tenne den, og blir nesten litt skremt over at han har så god kontroll når han holder den i hånda.

Max kremter litt ubekvem der hun står, og stemningen er plutselig litt merkelig. Jeg kan ikke sette fingeren på akkurat hvordan den er, men ikke veldig god iallfall.

"Ok, alle klare?" spør Ashton som det kontrollfreaket han er, og vi nikker. Calum ser hele tiden på meg, og jeg tolker de store, mørke øynene hans som triste. Litt unnskyldende?

Michael åpner døra til den brune vogna, og Lubert smetter inn før alle oss andre. Guttene stemmer i med en oppmuntrende bursdagssang, og jeg og Max hiver oss på. Luke ligger under dyna, med et bein ute. Han trekker inn en langsom pust i det han våkner, og sprekker opp i et trøtt smil når han ser oss.

"Gratulerer, breadstick!" skriker Michael nå vi er ferdige med å synge, og hopper oppå Luke i senga. Vi andre setter oss oppi senga også, og Lubert legger seg oppå fanget til Calum, som stryker hånda i den brune pelsen hans.

"Skal vi begynne med bakelsen?" spør Ashton, med blikket fast i Michael, som bare gliser. Han rekker Luke burgeren, og bursdagsbarnet sprekker ut i latter.

"En burger?" spør han gjennom latteren, og tørker seg i øynene.

"Min idé," sier Michael stolt, og klapper seg selv på brystet. Luke blåser ut det lille, rosa lyset som allerede nesten har brent opp. Eller ned, er vel kanskje riktigere. Han setter tennene i burgeren, og tygger fornøyd.

"Her," sier Calum, og rekker den blonde gutten en gave som er pakket inn med sølvfolie, og alt for mye teip. Gutter vet virkelig ikke hvordan man gjør slikt, fniser jeg for meg selv.

Luke sperrer opp øynene i det han ser den, og tar den i hendene som om den skulle vært den mest dyrebare edelsten i hele verden. Han pakker den opp, og jeg er sikker på at jeg er like spent som bursdagsbarnet selv. Han får et gira ansiktsutrykk da han ser hva det er, og trekker opp en sort Nirvana-T-skjorte.