Waste the Night ⌲

38 ~ Bare hvis du lover meg det samme

38

Waste the Night

+

~ Leona ~

På den siste fellesfrokosten er jeg en av de tidligste. Maten er dekket på bordet, og nå er det bare personene som mangler. Vel, unntatt Luke og jeg.

"Så, hvordan gikk det med deg og Calum i går? Fant dere ut av noe?" spør han nysgjerrig før han tar en bit av den nysmurte baguetten sin.

"Det gikk bra," er det eneste jeg svarer, og Luke sender meg en tommel opp. Vi fant ut at ingen av oss er noe særlig glad i langdistanse-forhold, så vi bestemte oss for å heller bruke den siste tiden her med hverandre før vi skilles i stedet for å si noe offisielt.

De andre kommer litt etterpå, og plutselig er ingen plasser ledige. Først setter Michael seg ved siden av meg, men Calum tvinger han til å bytte plass.

"Så, dette er det siste måltidet vårt sammen," sier Ashton imens han tygger. Vi andre nikker, for opptatte med å spise til å svare på noen annen måte.

"Æsj, ikke minn meg på det," sukker Max, og ser trist bort på sin krøllete venn.

"Hva har dere tenkt til å gjøre når dere kommer tilbake til Australia, da?" spør jeg for å endre fokuset på noe litt annet. Med en gang lyser Luke opp.

"Vi skal holde noen konserter hjemme i Sydney."

"Det er foresten noen her som har sagt de kommer," forteller Michael imens han fikler med det lilla håret. "Noen som så oss da vi spilte på storscena. De kommer foresten i d-"

Michael avbryter seg selv, og får noen misfornøyde blikk fra de andre guttene. "...Ingenting," mumler han, og tar en til bit av baguetten sin med små bevegelser.

Jeg ser nøye på de andre guttene, men de har alle blikket ned i maten sin.

"Og dere, da?" kremter Luke, og ser bort på Max og meg.

"Vi skal vel hjem vi også. Tilbringe ferien med familien og ikke minst hverandre før vi begynner på skolen igjen," svarer Max, og de andre guttene krymper med en gang de hører ordet 'skole'.

"Ææsj, jeg synes synd på dere," sier Michael, som om han har spist noe surt.

"Siste året på High School," sier Max, på en måte som avslører at hun er litt gira på å få komme seg ut av skolen. Hadde hun fått lov av foreldrene, hadde hun sikkert droppet ut allerede.

"Jeg liker skolen," trekker jeg på skuldrene. "Da har jeg i det minste noe å gjøre."

"Jeg hatet skolen. Jeg ble nesten kasta ut fem ganger i løpet av et år, pluss at jeg fikk utvisning i tre dager en gang," fniser Michael.

"Læreren min konfiskerte trommestikkene mine i en hel uke fordi jeg fikk lydklager fra noen andre i studentboligen," innrømmer Max, og plutselig er alle i full latterkrampe.

"Får du i det hele tatt plass til trommesettet ditt i det knøttlille rommet?" ler Ashton.

"Det ble trommesettet, eller Leonas skrivepult."

Av dette ler Ashton enda mer. "Så du kasta ut Leonas nyttige saker for å få presset inn trommesettet ditt? Litt av en bestevenn."

Max blir truffet av en ny latterbølge, latteren hennes er søt og rullende - akkurat som Ashton sin, bare litt lysere og jentete.

"Når vi er ferdige med å spise, så kan vi gå bort til scenene," foreslår Luke og ser forventningsfult på oss andre. "Sånn bare for å trekke inn det siste av campen før vi drar, liksom," legger han til.