Felix er tydeligvis ett år eldre, så han går i videregående skole, tydeligvis. Jeg hadde kledd på meg og spist frokost. Mamma hadde allerede laget matpakka mi og putta den i sekken. Jeg gikk mot døra, og tok på meg skoa mine, mens jeg venta på Isac fra klassen.
Det ringte på og jeg styrtet mot døra og åpnet. Det var Isac, til ingen overraskelse. Samme perfekte han, alle jentene var stups forelsket i han. Inkludert Marthe. Han er jo berømt, så det er på en måte en selvfølge, liksom. Jeg liker han, som en veldig god venn. Han har prøvd seg ett par ganger, men jeg har gjort det klart for han at jeg ikke liker han på, den, måten.
"Skal vi gå?" smiler han mot meg. Jeg smiler tilbake og nikker taust. Vi pratet ikke så veldig mye, bare om alt mellom himmel og jord, er ikke så mye det da.. Hvem lurer jeg? Vi pratet til og med om grønn bærsj, jeg mener det. Vi er absolutt så gode bestevenner, selv om vi ikke er så mye sammen. Det blir aldri kleint i mellom oss, aldri.
"Sees i timen," smiler jeg til han og går mot Marthe. Hun snur seg bittert til den andre siden. "Ikke overreager da," sa jeg oppgitt. Hun sukket og trakk igjen pusten. Jeg gjorde meg klar til en omgang med hard kjefting. "Unnskyld," spratt det ut av henne. Jeg flirte, ikke akkurat det jeg trodde hun kom til å si, hallo? Det er Marthe det er snakk om. "Det går bra," ler jeg.
Kjedelige deler i starten, men jeg lover den blir bedre. Dessuten er nesten alle historier kjedelige i starten, så don't judge me.
Vote og kommenter for mer!:)
