Felix har jeg ikke hengt såpass mye med i det siste, nesten bare Marthe. "Dn, Felix står i døra!" roper pappa med en irritert tone. Ja, han er ikke så glad i Felix kan vi nok si. Jeg trippet ned trappa og så Felix stå i døra. "Slå følge?" spør han nervøst. Han ignorerer blikk-kontakt. Jeg nikker og løper opp på rommet mitt igjen. Det er jo Torsdag, og han skal på praksis. Jeg slenger sekken på ryggen, og tar med mobilen. Jeg løper så fort jeg kunne ned til stuebordet. Jeg grabber til meg skole-PC'en og gikk ut til Felix.
"Du Dn?" sier Felix, som om det var et spørsmål. "Mhm?" svarer jeg og ser litt rart på han. Han puster dypt inn, det ser jeg. Brystet hans hever seg opp i det han puster inn, og bøyer seg ned da han puster ut. "Jeg slår opp," sier han, så kremter.
Jeg bitch blikker han litt. Og ser på han grundig fra topp til tå. Sveisen hans var godt skjult under capsen hans, håret var nok sikkert ikke fikset heller. Han hadde på seg en rød og svart rutete skjorte med noe hvitt trykk bak på. Og en svart bukse. "Når ble vi egentlig kjærester? Går du rundt å tror at du er sammen med folk, eller?" sier jeg spydig. Han ble litt satt ut, der og da. Så godt kjente jeg han.
"Men, vi.." sa han. Good luck, Felix. Dette her hadde jeg selv ikke klart å svare på. Heldigvis, var det jeg som nettopp disset han. "Jeg går i det minste ikke rundt og kysser folk," sier han og ser hardt på meg. Finn på noe bedre neste gang, Felix.. "Du er den aller siste her i verden som skal nevne ting som dette. Du har nok ligget med halve Sverige." sa jeg og stirret minst like hardt tilbake. Og der, trampet han sint bortovet skoleveien.
"For en dust," lo Marthe. Det stakk, når andre kalte Felix noe stygt. Vet ikke hvorfor. Eller jo, nemlig fordi jeg faktisk elsker han, enda mere enn før. Men hvor fikk han den tanken fra? Om at jeg og han, liksom, var sammen? Pøh, han likte vel ikke meg? Siden han slo tross alt 'opp'.
Trallalallala
