Jeg kysser Felix sakte tilbake. Tankene strømmet på. Om hva Felix hadde gjort mot meg, og hvor dårlig han egentlig var. At han ikke stolte på meg, og kalte meg player. At han brukte meg. Det at han sa jeg var ute etter å ødelegge andres liv. Alt det, knuser meg virkelig. Jeg dyttet han hardt av meg, så hardt at han datt ned på rumpa, på gresset.
"Få deg langt vekk fra meg!" skrek jeg høyt nok til at naboens bikkje bjeffet. "Du har alltid bare brukt meg, som en dukke! Du har alltid trodd at du eide meg, men nei! Du eier meg dessverre ikke!" skriker jeg han opp i tryne, og går mot han. Uttrykket han ser forskrekket ut. "Jeg beklager," sier han og drar seg lengre bak. "Det hjelper ingenting nå."
Jeg stanser opp. Hva driver jeg med? "U-unnskyld," piper jeg. Tårene orket jeg ikke kjempe i mot, isteden lot jeg dem bare renne. Jeg kjente at beina mine sviktet meg. Og i neste sekund, kunne jeg når som helst dette ned i bakken. Felix reiste seg sakte, og kom mot meg. Han holdt meg oppe, for der og da datt jeg nesten. "Jeg elsker deg," hvisket han i øret mitt. Gåsehuden spredde seg oppover ryggen og henda mine. Stemmen hans var rolig, og beskyttende.
Felix sang plutselig inn i øret mitt, en av deres sang. Dumbstruck, en av mine favoritter, rett etter My Beyoncé. Øyelokkene mine ble tyngre, og jeg følte jeg snart ville sove. Han bærte meg opp i brudestilling, og gikk opp til verandaen. Plutselig, satt han meg rolig ned i noe mykt, men kjølig. Jeg åpnet øynene, så vidt, og så at jeg lå i familiehuska (bilde). Øynend mine sank igjen. Han stoppet aldri synge, og jeg hadde ingenting i mot det. Sakte, men sikkert, startet jeg å puste tyngre. Lungene mine hevet seg opp, og ned. Det var nok et tegn, til at jeg halvsov.
~*~*~*~*~*~*~*~*~*~*~*~*~*~*~*~
Jeg åpnet øynene av noen lyder. "Tror du de er sammen igjen?" hører jeg. Ogge, ingen andre enn han. "Vi alle håper jo på det..?" sier en annen stemme. Omar, hvem ellers? Jeg åpner sakte øynene, og ser rett på bakhode til en gutt. Hva har skje- glem det. Tanker om i går ploppet i hue mitt, og jeg smilte svakt. Jeg reiste meg opp på sitte stilling. Alle fra i går, uten om mamma og pappa, sto der. Lovisa også..
Jeg poket Felix svakt. "Felix," hvisket jeg lavt. "Hm?" snerrer han grettent. Guttene flirer, men Lovisa står der illsint. Felix skvetter og håret hans står til alle kanter. Han ser først opp på meg, og smiler. Jeg fikk lyst til å smile tilbake, men det ble litt feil, følte jeg. Han snudde seg rundt mot guttene, Lovisa, og Daff. Jeg har ingen aning om hvorfor Daff i det hele tatt var her i går, og i dag. Felix skvatt nok en gang, av alle som sto der og stirret. "Er dere-" jeg avbrøt Lovisa. "Nei, bitch. Vi er ikke sammen," sa jeg og så stygt på henne. "Enda," setter Felix på.
Hele delen ble slettet, også måtte jeg skrive den på nytt. Jeg ble drit sur..
Men her, takk meg senere for at jeg skrev den igjen, fordi jeg hadde ikke noe lyst..
PS: NESTE DEL ER DEN FERDIG! JIPPI, not...
