"Dn, stopp!" hørte jeg en veldig sur stemme bak meg. Jeg skvatt. Jeg kjente jeg ble litt redd. Et spyd ble fyrt tvers igjennom meg, føltes det som. "Du er så player! At du orker? Hvor mange skal du flørte med i løpet av en måned? Først meg, så Isac, også nå Oscar? Noen ganger tror jeg du er ute etter å ødelegge livene våres.. At du er ute etter oss?" startet stemmen igjen. Jeg snudde meg avlangt. "Felix," nesten måpte jeg på gråten. "Hvordan våger du å beskylde meg for å ødelegge liv?" Jeg var sårbar, veldig sårbar.
Det at noen sier jeg ødelegger deres liv, og beskylder meg for slikt, knuser en del av meg."Vet du hvor masse jeg har gått igjennom? Og du vet like godt som meg, at det med Isac aldri var ekte, at han hadde lurt oss begge. Og Oscar, jeg ville aldri bruke deg til å gå over Felix, om det er det dere tror." sier jeg enda mer knust. Det var som om deler av hjertet mitt fløy rundt inni meg. Oscar var bare stum. Jeg himlet svakt med de tårevåte øynene mine og snudde på hælen. Jeg gikk med tunge steg, og nærmest slepte meg selv hjemover. Æsj, for et mareritt jeg går i gjennom..
Jeg gikk forbi noen jenter fra klassen. "Bitch as.. Hun er sykt player har jeg hørt av Lovisa," hørte jeg hun ene hviske. Alle vet hvem Lovisa er? Felix' eks. Jeg så ned i bakken med skam i blikket, før jeg så opp på dem med et små stygt blikk. Men det så sikkert ut som en panda som ikke hadde fått mat på uker.. Jeg hadde grått litt, så eyelineren, og mascaraen hadde nok rennet. Generelt alt sminken i trynet mitt hadde rent. Jeg forestilte meg hvordan mamma, og pappa ville reagere til at jeg kom nå. Med et panda tryne.. De ville nok ringt Felix' foreldre, siden de er så gode venner. Og be dem om at Felix må unnskylde sin upassende oppførsel. Akkurat det vil jeg gå glipp av, takk du som byr..
Jeg tok heller og krabbet inn vinduet på rommet mitt. Jeg tok fram en diger trenings bag, faktisk. Jeg kastet i all sminke, hårprodukter, klær, og egentlig alt uten om møbler i mitt rom. Jeg tok også å knuste sparebørsten min. "200, 300, vent.. Ugh!" jeg mistet tellinga, igjen.
Jeg samlet hundrelappene et sted, femtilappene et annet sted, kronene, og tierne osv.. 17 436kr, kom jeg fram til.. Denne sparebørsten tok jeg seriøst, jeg puttet minst ti kroner hver dag. Og enkroningene var bare ekstra noen ganger. Men jeg ble nå litt stolt av resultatet. Jeg vasket ansiktet, og kledde på meg noen andre klær. Jeg ville ikke være gjenkjent. Jeg skal reise bort til Malmö. Men hvem bryr seg? Ikke et fuckings levende vesen.
Just an reminder: denne er ferdig i del 50!
