"Jeg mente jo ikke det da!" sukket jeg og prøvde å få øyekontakt med Felix. "Det var et eksempel, ikke overdriv alt.." mumlet jeg lavt, men angret.
"Så du mener jeg overdriver alt? Hæ? At jeg er en dramaqueen? Vet du hva? Dette er vår første hissige diskusjon, så du vet INGENTING om jeg overdriver alt!" han ble virkelig sur. Han overdriver bitte litt, men han hadde rett; jeg vet jo nesten ingenting om han overdriver alt.
"Kan du roe deg ned, litt?" spør jeg lavt og skjelvendt. Han puster tungt ut og inn, nesten som om han var hulken. Jaja, crazy mind..
"Jeg.. Jeg beklager," mumler jeg etter en lang diskusjon. "Det går fint." sukker Felix og smiler skjevt. Han strekker ut armene, etter å strekke seg.Men jeg tar heller sjansen og kaster meg inn i dem og klemmer han hardt.
Jeg gjesper, det er jo kveld.. "Trøtt?" flirer han. "Trøtt." nikker jeg. "TRØTT KAN BLI VÅR FOREVER!" roper Felix. "Hyyysj!" hvisker jeg lavt.
"Hva skjer med The Fault In Our Stars og mennesker nå for dags?" ler jeg. "Jeg vet ikke.. Men det jeg vet er at jeg er super trøtt.." han mumler i slutten.
"Vil du sove over?" spør han og gjesper. "Ok," smiler meg og legger meg i senga og drar dyna over meg. Han ser rart på meg, men smiler. "Raring," ler han og legger seg ved siden av meg.
"Natta," sier jeg og snur meg motsatt side, med ryggen mot han. Og jeg kan høre han snur seg han også. "Natta Dn." hvisker han. Jeg kunne ikke la vær å smile i dette tilfelle, herregud! Når han hvisker er det så behagelig, som om jeg lever etter å høre han hviske. Stemmen hans er så hes og deilig, så behagelig!
Jeg liker å lage fiksjonlyder etter en del, som dere SIKKERT har lagt merke til, haha.
Hver så god; DAN DA DAN DA DA DA DA DA DAN! *MELODI*
