Alle satt rundt det lange tre-brune spisebordet. Alt forskjellig varm mat var til å se, og alt så godt ut. Mamma satt på min ene side, pappa ovenfor henne og Crisko (Christian/lillebror) ovenfor meg. Guttene satt på rekke og rad vedsiden av meg der igjen.
"Så, Dn. Jeg hørte fra dine foreldre at du er en av de smarteste i trinnet?" spurte moren til Ogge. Øynene til guttene sperret seg opp og blikkene deres båret seg inn i meg. Jeg svelget hardt og nikket ydmiket.
Jeg vet, 'det er ikke noe vondt med å være smart og sånn, det er bare bra'. Men nei, nå som jeg har venner som er ganske 'bad' og har dårligere karakterer enn ræva mi, så er det dritt. "Var én av de smarteste," mumla jeg. Nå var det mamma og pappas blikk som båret seg inn i meg, og blikket fortalte meg mere enn nok om hva dem ville gjøre med meg når vi kommer hjem.
"Du er så morsom Dn, du har jo topp karakterer." ler Felix. God redning Felix, god redning. Jeg bare lo falskt. Guttene lo falskt de også, men resten lo mer ekte..
Vi satt på bilen hjem, og mamma kjørte Felix med på slengen. Siden han bor rett ved siden oss. Jeg og gutta har ikke pratet så mye etter middags-hendelsen, som om de skammet seg over å ha en venn med topp karakterer. Og denne vennen er ingen andre enn meg, stygge lille jeg.
Enjoy;)
