Dark Secrets

tjueto | egoistisk

Ikke vær en stille leser! Merk deg som en av mine lesere!

Resten av uken går fort forbi. Jeg ser ikke så mye til Cayden, men det er stjålne blikk i korridorene og sjenerte smil i kantinen, og på onsdagen spiser vi lunsj sammen ute i skoleparken.

Jeg husker fornemmelsen av fingrene hans sammenflettet med mine, og latteren hans som ga gjenlyd i den friske sommervarmen og fikk hoder til å snu seg nysgjerrig. Det er uvant for resten av skolen å se han slik som dette - kanskje enda mer uvant å i det hele tatt se han på skolen - og jeg merket meg forvirrelsen deres. Selv er jeg rådvill over det faktumet at vi i det hele tatt tilbringer tid sammen.

"Jeg tror jeg ikke har sett så mye til Cayden noensinne," kommenterer Sienna da jeg, hun og Emma setter oss ned i biblioteket. Vi skal egentlig ha naturfag med den dødelig kjedelige læreren, men vi droppet timen og satt oss heller her.

"Jeg er enig," samtykker Emma undrende. "Det er merkelig."

Jeg rødmer. For meg er det ikke merkelig, for dette er den eneste måten jeg har kjent han på.

Emma studerer meg med smale øyne. "Det har garantert noe med Kelsey å gjøre, jeg bare klarer ikke å sette fingeren helt på hva..."

Rødmen sprer seg til hele ansiktet mitt, og jeg kikker ned på hendene mine. Ikke spør, ikke spør, ikke spør, ber jeg.

"Er det noe du ikke har fortalt oss, Kelsey?"

Jeg hoster, og piper frem et, "Nei, selvfølgelig ikke."

"Har dere hatt sex enda?" spør Sienna, rett fram som vanlig, og jeg tror jeg skal besvime på stedet. Istedenfor hysjer jeg desperat på henne, sjekker at ingen av de andre på biblioteket følger med, og rister ergerlig på hodet.

"Nei! Vær så snill, kan vi snakke om noe annet?"

Sienna klarer så vidt å holde latteren nede. "Det er helt vanlig, Kelsey. Faktisk, så var Emma og Lucas sammen før, og de klarte ikke å holde seg unna hverandre i mer enn noen-"

"Sienna! Vi er ferdig med dette, nå, vær så snill."

Jeg og Sienna bryter ut i latter av Emmas stresset holdning, og jeg klarer å slappe av igjen når temaet er ute av veien.

"Forresten, jeg tenkte å ha på meg den grønne kamisol-toppen min i morgen med det svarte skjørtet til, hva tenker du, Sienna?" spør Emma, og Sienna trekker uinteressert på skuldrene. "Hva skal du ha på, Kelsey?"

"Hæ? Hva er det vi snakker om, nå?"

De smiler oppgitt av det forvirrede blikket mitt. "Angie Kooper. Du lovte du skulle bli med!" Emma retter en anklagende finger mot meg, og jeg sukker når jeg husker minnet hjemme hos Emma hvor Sienna truet med at hun kanskje ikke orket å bli med, og Emma, forferdet, lovte at hun skulle drasse oss begge med dit om det så var nødvendig.

"Jeg har egentlig ikke tenkt så mye på det," lyver jeg. Sannheten er at jeg hadde glemt det helt, og i bunn og grunn ikke kunne brydd meg mindre.

Emma og Sienna farer inn i en diskusjon om antrekk, og jeg sporer av. Istedenfor vandrer tankene mine til en nydelig himmelblå, rolig fornemmelse og opprørske, uregjerlige øyne. Hvor er Cayden nå? Så vidt jeg vet, har andre klasse en fritime i løpet av fredagen - kanskje det er nå? Skal jeg oppsøke han?

Tankerekken min blir raskt avbrutt av et par brennende øyne som tilhører en gutt jeg nesten hadde glemt i Cayden sitt nærvær. Panisk retter jeg meg opp i stolen min og forsikrer meg selv om at jeg ikke hallusinerer denne gangen.