Dark Secrets

Teit ungdomsforelskelse

I love you as certain
dark things are to be
loved; in secret,
between the shadow
and soul
-Pablo Neruda

+++

Når du blir født, blir du tatt i mot av en grusom verden. Du, som bare et spedbarn med null synder, vokser opp ved å begå disse syndene. Vi er brakt inn i denne verdenen fullstendig ren for alle farer og feil. Vi er uskyldige og naive, uvitende om alle grusomheter denne verden bringer. All uskyld som ligger i våre små hender skal snart vise seg å være uendelig gal.

Det er fullstendig feil, faktisk, hvordan denne sadistiske og brutale verdenen vil i løpet av våre år korruptere oss. Vår uskyld knuser, tilliten vår brytes, og vi vil til slutt akseptere ondskapen vi mottar, kjærlighet og medfølelse blir en sjeldenhet.

Men det verste av alt; mennesker synder, hver eneste dag. Og å gå i skrifte oppløfter ikke disse syndene.

Men jeg vil ikke si at jeg direkte begår en synd når jeg gir det kroppen min har lengtet etter i månedsvis. Kanskje det at jeg nyter det så uhederlig mye i kunnskap om at jeg snart vil bli forlatt i en haug av tårer, snørr og knuste deler av mitt eget hjerte, er å begå en synd.

Ved å tillate meg selv å være lykkelig, begår jeg en synd, fordi jeg vet at denne fasen av lykke bare er kortvarig.

Cayden trekker meg nærmere, og med et fast grep griper han nakken min. Kysset er først forsiktig, som om han er redd for å knuse meg med hva han egentlig vil gjøre. Jeg skumper nærmere, kjenner hvordan gresset under lårene mine kiler meg, småsteinene grave seg inn i huden, varmen utstråles fra kroppen til Cayden omfavner meg akkurat likedan som armene hans. 

Jeg smaker smaken av han. Søt, som honning, og lepperingen hans svir av kulde mot de oppvarmede leppene mine.

Alt er så forsiktig, jeg krever mer, og jeg vet han også gjør det. Armene mine finner seg veien rundt nakken, og leppene mine blir travle med å kysse halsen hans. Men det er ikke før han stønner nesten oppgitt, begraver hendene sine inn i håret mitt og tvinger leppene mine på hans igjen, at kysset fordypes.

Leppene hans er ville, befalende, lengtende. Og det flyter i luften, hindrer oss begge i å puste ren luft, jeg trekker inn det han puster ut.

Begjær som endelig frigjøres.

Kysset utvikler seg gradvis til noe mer. Lidenskapelig. Heftig og krevende, jeg vil bare ha mer, jeg må ha mer, men det går ikke. Et behagelig gys flyter i årene mine i det han fortsetter videre ned til et spesielt punkt rett ved øret, som får meg til å sukke.

Vi kysser så rastløst og raskt for å ta igjen det forsømte. Uten bevissthet begynner fingrene mine å fikle med glidelåsen på jakken hans, og jeg drar den sakte nedover. Han stopper meg ved å holde igjen fingrene mine med sine, og binder armen min rundt ryggen hans. Bestemt, men forsvarlig, legger han seg over meg i gresset, låser kroppen min til bakken under hans, uten å bryte kysset.

Under den pesende pusten min hører jeg han hviske noe, men fortsetter bare å kysse han. Jeg tror aldri jeg vil klare å rive meg fra han med mindre tredje verdenskrig bryter løs.

"Kelsey," han bryter kysset gispende, til min skuffelse. "Jeg sa akkurat at jeg elsker deg, og jeg holder på en måte å dåne akkurat nå."