68th Hunger Games

10

Vi går etter Scylla inn til dagligkupeen og setter oss i en stor, svart sofa. Jeg setter meg så langt i fra Tiberius og Brutus som jeg bare kan. Jeg setter meg godt til rette og følger spent med på skjermen. To repportere - som er dekkorert med alle regnbuens farge - babler om årets tributter og sier som vanlig at det er et interessant mangfold. Jeg dirrer med fingrene mine i sofaen mens jeg nervøst venter på at reprisene fra uttakene begynner, men jeg prøver og virke så rolig som overhodet mulig. Jeg strekker meg etter en muffins og begynner å småspise på den til tross for at jeg er stappmett etter middagen. Jeg fokuserer på tv'en igjen og hører reporterne si Lekenes motto. De gliser så pent som de bare kan, og så kutter de sendinga til Distrikt 1. Torget på Distrikt 1 er langt penere enn vårt torg. Flatene som er laget av marmor er perfekt polert, og tinghuset er dekortert med lys og juveler. En jente med langt lyst hår og er høy - og ikke minst utrolig vakker. Klassisk distrikt 1 jente. En muskuløs gutt blir ropt opp, Ruby heter han, og de vil naturligvis til Capitol. Distrikt 2 følger etter, og jeg ser meg selv og Tiberius på skjermen. Paret fra Distrikt 3 er to utsultede sveklinger med runde briller, og jeg glemmer de like fort som jeg blunker. Så kommer Distrikt 4, og de er langt mer interesanne enn det forrige paret. Jenta har brunt hår i en hestehale, og jeg merker meg øynene hennes som hungrer etter blod. Gutten fra hennes distrikt har samme hårfarge og er høy og muskuløs. Litt kjekk. Så kommer tributtene fra Distrikt 5-12. Ingen frivillige. Alle underærnerte. Alle redde. I hodet mitt lager jeg forskjellige scenarioer hvor jeg myrder de brutalt. "Jaja, det var det," sier Enobaria og kaster servietten sin. "Sveklinger alle sammen," sier Tiberius overlegent. "Snakker du om," svarer jeg ham spydig og kaster resten av muffinsen min på ham. Han skal til å kaste den tilbake på meg før Scylla tar ordet og sier: "Hei, ikke kast muffins her! Tenk om dere hadde truffet meg.." begynner hun før Tiberius kaster muffinsen i håret hennes. De andre begynner og skrattle, og jeg må til og med smile et smil. "Bare le dere!" sier Scylla irritert og tripper på tabellene ut av dagligstuen. Latteren fortsetter lenge etter. Ute begynner det å mørkne og vi bruker resten av kvelden vår på å se Lekene når Brutus vant. En yngre versjon av Brutus. Sterk, høy og fantastisk god med spydet. Jeg studerer hver eneste detalj før jeg ser lys ut av vinduet. Jeg går bort til vinduet og titter ut. Capitol. Det må det være. Byen er enda vakrere enn tv bildene. Toget vårt kjører inn på jernbanestasjonen og noen fredsvoktere dytter oss inn i en bil så ikke alle de skrikendes menneskene skal få tak i oss. En fredsvokter griper meg så hardt i armen at jeg blir sint og tramper ham i foten. Han slipper tak i meg og jeg snur meg for høflighetens skyld for å si unnskyld. "Unnskyld," sier jeg tamt. Fredsvokteren nikker, og jeg stirrer inn i øynene hans. Plutselig er det noe som skjærer seg i hodet mitt. De øynene har jeg sett før, men jeg husker ikke hvor, men jeg slår av meg raskt tanken om at det kan være noen i distriktet som jeg kjenner. Ingen har lov til å dra til Capitol med mindre du skal være med i Lekene, eller om du har spessialtillatelse fra Capitol. "Kom nå," sier Brutus. Jeg setter meg inn i bilen og bilen kjører inn i Capitol. Capitol er det vakreste stedet du noen gang kan tenke deg. Perfekt klippet gress som er nødt til å være av plast. Fontener, blomster, statuer. Alt du kan tenke deg. Turen fra jernbanestasjonen og bort til Treningssenteret, som er en høy, stor bygning tar bare minutter fordi alle som kjører må slippe oss fram. Vi går ut av bilen, og noen fredsvoktere geleider oss inn i bygningen. Vi ser Scylla i et nytt antrekt vente på oss i bygningen. "Ah, der er dere," sier hun og tripper bort til oss. "Følg meg. Som deres eskorte er det min jobb å.." begynner hun før jeg lukker ørene mine effektivt igjen, for jeg orker ikke å høre henne snakke om alt mulig crap. Vi kommer bort til en stor glassheis og døren åpner seg automatisk for oss. Scylla trykker inn nummeret 2, og vi suser opp i omtrent 10 sekunder før heisen stopper. Heisdøra åpner seg og vi kommer inn til et så stort og opplyst rom som er nødt til å være leiligheten vår. "Er dere sultne?" spør Enobaria oss. Vi rister på hodet. "Da foreslår jeg at dere går rett til sengs. I morgen blir en viktig dag for dere," sier Brutus og nikker til en Avox. En Avox er en person som har blitt skjært av tunga fordi han/hun har brutt loven. De jobber her i Capitol for å tjene oss tributter som skal dø for å underholde hele nasjonen. Avoxen geleider meg og Tiberius gjennom nesten hele leiligheten før hun stopper opp og signaliserer at jeg og Tiberius skal velge et rom. Det er to til høyre og to til venstre. "Jeg tar til høyre jeg," sier han og ønsker meg en god natt. "God natt," sier jeg tilbake stumt. Jeg går inn i rommet mitt, kler av meg og hopper til sengs i den gigantiske sengen som er av pusemykt stoff. Dette kommer til å bli en behagelig natt tenker jeg for meg selv før jeg sovner på et blunk.