68th Hunger Games

22

Vi blir stående og stirre på broen som brenner opp nede i lavaen. Gutten fra 7 har allerede lagt på sprang ut mot savannen igjen. "Bra forsøk!" roper jeg etter ham. "Det var jammen meg nære," sier Safir og puster ut. "La oss slå leir her i natt," sier Aaron og går inn i Overflødighetshornet. Sannsynligvis på jakt etter vann. Jeg gjør det samme, og det er overraskende kjølig inne i Overflødighetshornet til tross for at solen steker på den og til tross for at den er strandet på en liten øy omkrinset av lava. Jeg finner meg en flaske vann og slurker den i meg. Solen er på vei ned bak fjellene så jeg bestemmer meg bare for å sitte meg ned og nyte utsikten. Jeg setter meg sammen med de andre som har laget soveplasser inne i Overflødighetshornet. "En død tributt i dag. Tror ikke Capitol er fornøyd med det," sier Ruby. "I morgen kommer det garantert til og skje noe," sier Nadine og slenger seg ned på en madrass. For en luksus. Vi har madrasser på en arena hvor poenget er og ta livet av hverandre. Jeg henter meg selv like godt en og legger meg ned. De andre har funnet noe å spise, men jeg er ikke særlig sulten. "Noen som har noen gode historier og fortelle?" spør Ruby. Jeg nøler, og jeg ser at de andre gjør det samme. "Å, kom igjen da!" sier Ruby. "Fortell en historie selv da," glefser jeg til ham. "Okei," svarer Ruby meg rolig og begynner å fortelle en historie hvor han ble tatt for å stjele godteri fra en godtebutikk i 1. "Skikkelig badass du," fleiper Safir. "Kjenner dere hverandre fra 1?" spør jeg. "Ja. Vi kjenner hverandre fra skolen og fra akademiet," sier Safir mens hun tvinner det lange blonde håret sitt. "Har du en historie?" spør Ruby meg. "Ja, men jeg vet ikke om den vil slå an," sier jeg. "Samma det, bare fortell," sier Aaron. "Okei," sier jeg og forteller de den. Det var en gang for fem år siden - jeg, far og Paige var på piknik på eng helt på kanten av distriktet. Vi har egentlig alltid hatt et elendig forhold, men på den tiden var forholdet våres som verst. Jeg hadde nettopp havnet i trøbbel, så far var pålagt til å betale en bot på 20 000 til distriktet. Far ble rasende på meg og truet med å drukne meg. Etter den hendelsen fikk vi besøk av en psykolog som anbefalte oss til å gjøre noe hyggelig sammen. Far bestemte seg for og ta med meg og Paige på en piknik, men jeg var på vakt i tilfelle far hadde planer om å ta livet av meg. Mens vi spiste bestemte far og Paige seg for å hente litt vann. De gikk av sted, og da fikk jeg øye på en liten lilla sopp som jeg utmerket godt visste var giftig - og kunne i værste fall føre til døden. Jeg rev soppen opp og smuldret biter av den i kaffeen til far og i sandwichen til Paige. Når de kom tilbake og drakk og spiste av kaffeen og sandwichen begynte hele kroppen min å skjelve, men jeg prøvde og virke så normal som mulig. Tretti sekunder senere begynte far og Paige og hoste noe voldsomt. Det tok noen minutter før de skjønte at det var meg som hadde gjort det. Far truet meg med kniv, men jeg løp så fort jeg kunne bort fra engen og bort fra far og Paige. "Det var min historie," sier jeg. "Er du helt syk eller?" sier Safir. "Ja, hvordan har moren din oppdratt deg?" spør Nadine meg. "Hun døde når jeg ble født om jeg ikke fortalte det," sier jeg mørkt. "Jeg beklager," sier Nadine og ser ned i bakken. "Hei, hvordan gikk det med faren din og Paige? Og hva skjedde med deg?" spør Ruby. "Vel, far og Paige overlevde, dessverre, men de måtte gå på medisiner i et par uker," sier jeg og ler. "Men hva skjedde med deg og forholdet mellom dere?" spør Aaron. "Det gikk fint med meg. Jeg løp bare hjem igjen," lyver jeg, for jeg vil egentlig ikke si hva som skjedde med meg til de, for det var da jeg møtte Cato. Den eneste personen i verden som betyr noe for meg, men jeg vil ikke fortelle de at jeg i det hele tatt bryr meg om noen. Vi hører nasjonalsangen spilles opp, og på himmelen ser vi jenta fra 10. Seglet lyser opp, og borte er jenta for godt. Jeg husker at jeg så distriktpartneren hennes på himmelen i går, så da er Distrikt 10 eliminert fra Lekene de også sammen med 3, 6 og 12. Jeg vedder på at mange av distriktpartnerene har dannet lag siden åtte av de ni dødsofrene kommer fra det samme distriktet. "Vel, i morgen går vi mot nord," sier Ruby og slenger seg ned på madrassen sin klar for å sove. Vi andre gjør det samme, og det er perfekt og sove her inne i Overflødighetshornet. Til tross for at det er en iskaldt ute, så varmer lavaen oss nok til at vi kan sove i t-skjorte. Jeg legger meg ned på madrassen min med hendene godt plantet om våpnene mine. Jeg noterer meg at jeg sover med spydet på ryggen, men det driter jeg bare i. Jeg lukker øynene mine og jeg blir fort dratt inn i søvnen.