68th Hunger Games

24

"Hei, våkn opp!" sier jeg til de andre. "Hva er det?" sier Safir grettent. "En sandstorm er på vei rett mot oss!" snerrer jeg til Safir. Ordet sandstorm får de andre til og reagere. "Kom igjen, la oss løpe," sier Aaron. Vi pakker sammen sakene våre og løper ned mot Overflødighetshornet igjen. Sandstormen er egentlig langt i fra oss. Sandstormen er garantert ment for å lokke oss sammen til og sloss. Personlig har jeg ikke noe i mot det. "Hei, se der!" sier Ruby og peker på andre enden av arenaen. En stor sandstorm raser der også, så den sandstormen skal lokke tributtene i sør opp mot Overflødighetshornet. Det har vert for lite action de siste dagene, og det har garantert spillmakerne fått høre av ivrige seere i Capitol som vil se blod flyte. "Kom igjen. La oss øke farten litt. Jeg vil helst ha den sandstormen på trygg avstand," sier jeg og øker farten. Solen er på vei opp fra fjellene, og savannen lyser opp. Vi har løpt i et par timer nå i behagelig temperatur siden solen var nede, men nå øker temperaturen brutalt. Heldigvis er vi nærme Overflødighetshornet nå, og sandstormen er trukket tilbake av spillmakerne. "Jeg vedder på at det er tributter her," sier jeg. "Kom igjen, la oss fylle på flaskene våre," sier Aaron. Vi går de siste meterne til broene som vi må gå over for å komme til Overflødighetshornet - så ser jeg noe bevege seg inni Hornet. Jeg sprinter over en av broene mot Hornet uten og si i fra til de andre. Så ser jeg to tributter løpe ut av Hornet utstyrt med ryggsekken og våpen. Tributtene fra 5 tror jeg. Samma det. De ser meg komme mot dem, så de løper bak munningen av Overflødighetshornet og har sikkert planer om å løpe over en av broene derifra. "Kom igjen, flytt beina dine fortere Abigail," snerrer jeg til meg selv. Jeg sprinter bak munningen av Hornet og ser de to tributtene på en av broene på vei mot savannen. De er tjue meter i fra meg - allikevel kaster jeg øksa mi mot gutten, og den borer seg i ryggen hans. Han lever, men bare så vidt. "Ron!" hører jeg jenta rope. Jeg sprinter mot henne. Kanonskuddet til Ron drønner så jenta legger på sprang mot savannen. Jeg kaster en kniv som borer seg i foten hennes. Jeg vil ikke at dette skal ende med en gang. Hun hyler, men fortsetter. Jeg sprinter over Ron og plukker opp øksa som har boret seg dypt inn i ryggen hans. Faktisk inn i skulderbladene. Jeg sprinter etter jenta fra 5 som halter på grunn av kniven jeg kastet i foten hennes. Jeg når henne igjen og kaster meg over henne. "Gjør det fort, er du snill," sier hun tryglendes. "Vi får nok se på det," sier jeg og gliser. Jeg tar opp en kniv fra beltet og stryker den over halsen hennes. "Du skjønner det - jeg har helst ikke lyst til at Capitol sender ville rovdyr og mutanter etter meg, men for at jeg skal unngå at de gjør det så må jeg gi de et bra show," sier jeg. "Hva mener du?" spør jenta meg. "Jeg gleder mennesker. Du skjønner, gir jeg publikum i Capitol et bra show så sender de ikke mutanter etter oss, og det kommer jo oss alle på arenaen til gode sant," sier jeg. Jenta gulper. "Prøv og ikke skrik for mye. Dette skal gå fort," sier jeg. Jeg tar kniven og begynner og bore den i halsen hennes. Hun skriker av smerte. "Hold kjeft," sier jeg og borer kniven rett ned i halsen hennes. Hun sukker og kanonskuddet drønner. Jeg river ut kniven av halsen hennes. De andre proffene kommer løpende mot meg. "Fin den!" sier Nadine og ler. "Kom igjen, la oss jakte resten av dagen etter tributter. Jeg vedder på at det er mange her i området," sier Aaron. Et Luftputefartøy dukker opp på himmelen og henter de døde tributtene fra 5. Resten av dagen jakter vi på tributter, og vi finner en til - jenta fra 11 som Safir dreper lett. "12 døde - 12 igjen!" sier Aaron og ler. Vi ler etter ham. "Kom igjen, la oss slå leir i munningen av Hornet," forslår Ruby. Vi sier oss enig og går tilbake til Hornet hvor vi slår leir og venter på at seglet skal dukke opp på himmelen. Det mørkner fort så vi tenner opp bål og spiser. Så spilles nasjonalsangen opp og vi ser tributtene fra 5 og jenta fra 11 sine portretter på himmelen. Som vanlig så legger vi oss til å sove med en gang etter vi har hørt nasjonalsangen. Det har vert en slitsom dag, og kroppen min er utslitt fordi jeg ikke har sovet på to dager. Øyelokkene mine glir igjen og jeg sovner med det samme.