68th Hunger Games

15

Den natten drømmer jeg om Cato som fÃ¥r tunga si skjært ut av en mann i hvit frakk. De hvite hanskene til mannen i hvit frakk blir røde, og Cato skriker av smerte. Jeg skriker alt jeg kan til mannen at han mÃ¥ stoppe, men jeg er tydeligvis usynlig for ham. Jeg skriker av mine fulle lunger i minst fem minutter før noen drar meg ut av drømmen. Jeg vÃ¥kner mens svetten renner av pannen min, for sÃ¥ vidt over hele kroppen. Jeg titter opp pÃ¥ klokken og bestemmer meg for Ã¥ stÃ¥ opp - klokken er Ã¥tte. Jeg gÃ¥r inn pÃ¥ badet, kler av meg og tar en dusj. Dusjen er sÃ¥ teknologisk at jeg rett og slett ikke tør og trykke pÃ¥ noen knapper - unntatt den som slÃ¥r pÃ¥ varmt vann. NÃ¥r jeg er ferdig og dusje kler jeg pÃ¥ meg og gÃ¥r ut i spisestuen for Ã¥ finne meg noe Ã¥ spise. Det er ingen andre som har stÃ¥tt opp sÃ¥ jeg forsyner meg med mat, setter meg i sofaen og skrur pÃ¥ tv'en. Det er live sending - Cæsar Flickerman og den legendariske speakeren, Claudius Templesmith snakker om gamle leker. Jeg følger oppslukt med mens jeg gafler i meg maten. Etter noen timer med hundrevis av ulike drap og detaljerte skildringer - begynner de endelig og prate om oss. "Interessant Ã¥r i Ã¥r," sier Cæsar. "Usedvanlig jevnt - ingen som skiller seg skikkelig ut," svarer Claudius ham. "Om du skal velge en personlig favoritt, hvem blir det da?" spør Cæsar lurt og gliser et lite smil. "Om jeg mÃ¥ velge, sÃ¥ sier jeg Jake," sier Claudius. Jake, hvem er det? Ikke meg eller noen av mine allierte. SÃ¥ dukker det opp et bilde av Jake pÃ¥ skjermen, og det er tydeligvis gutten fra 7. Virkelig? Gutten fra 7. "Og hvorfor akkurat ham?" spør Cæsar. "Han fikk en tier, og personlig sÃ¥ hadde det vert gøy om en fra et utkant distrikt vant Lekene igjen," svarer Claudius. "Til alle seere som lurer - de siste ti Ã¥rene har bare tributter fra 1, 2 og 4 vunnet Lekene," sier Cæsar. Jeg skrur av tv'en - rasende for at de ikke har meg som favoritt. Jeg sluntrer tilbake til rommet mitt igjen, og tar meg en lur. Senere kommer Scylla og vekker meg og sier at hun skal lære meg og oppføre meg pent. "Jeg trenger ikke din hjelp," sier jeg uhøflig og legger meg til Ã¥ sove igjen. "Unnskyld meg," sier Scylla. "Jeg trenger ikke din hjelp," repeterer jeg for henne en gang til. "Som min eskorte sÃ¥ er det min jobb og sørge for at du oppfører deg pent.." begynner Scylla før Enobaria kommer inn og konfronterer henne. "Men husker du ikke innfallsvinkelen til Abigail er? GÃ¥ og gjør deg klar til i kveld du, sÃ¥ skal jeg ta meg av henne," sier Enobaria. Scylla gÃ¥r med en gang uten og diskutere. "Trenger du hjelp til i kveld?" spør hun meg. "Nei takk," svarer jeg henne. "Ikke? Du vet at dette kommer til Ã¥ bli dine tre viktigste minutter i ditt liv," svarer Enobaria meg. "Er det noe jeg trenger Ã¥ vite da?" spør jeg henne rolig. "Nei - bare vær iskald og snakk lite. Ikke le, spessielt det siste," sier Enobaria. "Forresten - preppeteamet ditt er her om et par minutter." Enobaria gÃ¥r sin vei. Ut av døren møter hun preppeteamet mitt - Mitta, Tammie og Brown. De hilser høflig pÃ¥ hverandre, før preppeteamet mitt praktisk talt river meg ut av sengen. "Hei - ta det rolig!" sier jeg. De neste timene tilbringer jeg i skjønnhetssenteret. Preppeteamet sminker meg, legger pÃ¥ mye øyenskygge og legger pÃ¥ en fin rosa leppestift. Æsj, rosa, men nÃ¥r jeg fÃ¥r se meg selv i speilet - sÃ¥ mÃ¥ jeg si at jeg ser vakker ut. Det brune hÃ¥ret mitt er langt, og sammen med ansiktet mitt som er sminket til sÃ¥ de grader sÃ¥ seg jeg fantastisk ut, men det er noe som irriterer meg, og det er at jeg ligner sÃ¥ mye pÃ¥ søsteren min - Paige. Paige ser sÃ¥nn ut som jeg gjør nÃ¥ hver eneste dag fordi hun bruker like mye sminke som det preppeteamet har klasjet pÃ¥ meg i trynet nÃ¥. "Luca kommer!" sier Tammie og lukker opp døren for ham. Inn kommer Luca som er kledd i en turkis dress og brune bukser. Han har med seg en lang rosa kjole. NÃ¥r de tar pÃ¥ meg den sitter den stramt om kroppen min, sÃ¥ stramt at det er ubehagelig. "Denne kjolen er ubehagelig," klager jeg. "Jeg vet det, men det er bare for noen timer," sier Luca. "NÃ¥ se deg i speilet." Jeg ser meg selv i speilet, og jeg mÃ¥ si at jeg ser fantastisk ut. Det lange brune hÃ¥ret mitt, det perfekte ansiktet og kjolen min. Jeg har lyst til og takke Luca og preppeteamet for en fantastisk jobb, men det ligger ikke i min natur sÃ¥ jeg sier bare: "Hvorfor er denne kjolen rosa?" "Oj, klokken er snart Ã¥tte. Intervjuene begynner snart!" sier Brown. Mitta og Tammie hjelper meg med skoene mine - et par høyhelte svarte sko. NÃ¥r vi kommer bort der vi skal intervjues, stÃ¥r allerede de andre tributtene pÃ¥ en rekke. Distrikt 1 først, sÃ¥ jeg stiller meg nest fremst - bak Ruby som er kledd i en smoking. "Du ser bra ut," sier jeg og prikker ham pÃ¥ ryggen. "Takk, du ogsÃ¥. Litt av en forandring," sier Ruby og ler. Jeg ler tilbake. Cæsar Flickerman, en mann som har ledet intervjuene i en Ã¥rrekke begynner med Ã¥ varme opp publikum med noen vitser. Han har alltid pÃ¥ seg den samme midnatt blÃ¥e dressen, men hvert hÃ¥r farger han hÃ¥ret sitt i noe nytt. I Ã¥r er hÃ¥ret hans rødt som roser. "La oss gi en varm applaus for Ã¥rets første gjest - Safir!" sier Cæsar. Safir gÃ¥r ut med selvsikre skritt og smiler og vinker til publikum. Safir er søt og snill under hele intervjuet, men nÃ¥r klokken ringer slenger hun et slengkyss ut til publikum og gÃ¥r og setter seg som den første. Ruby kommer ut etter der igjen - og han gjør det strÃ¥lendes. Plutselig begynner hele kroppen min Ã¥ skjelve - og nÃ¥ angrer jeg pÃ¥ at jeg ikke spurte Enobaria om mer tips. NÃ¥r klokken ringer for Ruby - setter han seg sammen med Safir og jeg gjør meg klar. "Er dere klare for neste tributt?" spør Cæsar publikum. De jubler og klapper vilt. "Vel, her har vi henne - Abigail Jackson!"