68th Hunger Games

12

Folkemassene i Capitol hyler når de ser meg og Tiberius. Jeg titter frem på tributtene fra 1 som gjør sitt ytterste for og vinne sponsorne. Gutten heter Ruby og jenta har jeg fått med meg heter Safir, men hvorfor bryr jeg meg om navnene deres? Det viktigeste er at jeg hører lyden av kanonskuddene deres om et par uker. Men jeg kommer til og trenge sponsorer, så jeg vinker til folkemassene i Capitol, men jeg smiler ikke. Enobaria sier at min innfallsvinkel er målrettet, fokusert og kald. Sånn vinner jeg sponsorene sier hun - ikke myke fløtepuser som Safir og Ruby. De neste tjue minuttene vinker jeg så mye av handen min blir øm. Hestene våres stopper på Festplassen rett attmed vognen til Ruby og Safir som gir oss et forsiktig vink. Jeg gir de et vink tilbake, og jeg blir belønnet med et smil. De neste ti minuttene strander hver vogn på Festplassen. President Snow, en gammel mann med kritthvitt hår trer frem og ber alle om å roe seg. "Gode Dødsleker, og måtte lykken alltid stå deg bi," begynner President Snow rolig. Folkemassen i Capitol begynner og juble vilt - så klart gleder de seg. Denne begivenheten er jo bare en gang i året. President Snow fortsetter. "Dere vet alle hvorfor dere er her," begynner Snow før jeg lukker ørene mine og begynner og fokusere på de neste dagene. I morgen er det trening. Treningen vil vare i tre dager før dommerne skal evaluere oss, men det er ikke det som plager meg. Det er det at jeg må alliere meg med tributtene fra 1 og 4 og Tiberius. For et mareritt, for jeg ser de helst døde allerede den første uka. Helst den første dagen, men det er ønsketenking. De fleste av oss overlever den første dagen. Mens jeg er helt i min egen verden begynner vognen plutselig og røre på seg. Tiberius må faktisk ta tak i meg så jeg ikke faller ut av vognen, for jeg kan så vidt bevege meg i kjolen. "Takk," sier jeg stramt til ham, for jeg hater Tiberius. "Jeg har hørt at du vil skrive historie med og vinne Lekene," sier Tiberius og gliser. Jeg stirrer på ham. "Du hadde nok skrivd historie om du hadde falt ut av vognen," sier Tiberius og ler en selvgod latter. Min første impuls er og slå ham, men hvordan vil det ta seg ut blant sponsorne at jeg angriper min egen medtributt? Kanskje gir det de inntrykket av at jeg er kampklar og klar til og drepe hvem som helst. Kanskje, men jeg lar være og slå ham. Enn sånn lenge. Hestene triller oss ut, og vi møter Scylla, Enobaria, Brutus, stylistene og preppeteamene våre. "Dere var fantastiske!" hyler preppeteamene våres i kor og hjelper oss ut av vognen. "Bra jobba," sier Brutus og gir oss et klapp på ryggen. "Kom, la oss gå opp i leiligheten igjen," sier Enobaria og tar en hånd rundt meg. Vi tar heisen opp til leiligheten, og jeg kaster av meg metall kjolen og erstatter den med en enkel topp og joggebukse. Scylla roper på meg og sier at reprisene fra paraden blir sendt nå. Jeg sukker, for jeg er trøtt og vil helst sove, men jeg går ut til dagligstuen og setter meg med de andre foran TV'en. Jeg og Tiberius gjør et brukbart inntrykk mener kommentatorene, men det er Ruby og Safir og tributtene fra 4 som gjør det beste inntrykket mener de tett etterfulgt av oss. Mange andre kostymer er bare latterlige som distrikt 8 og 12. "Jeg går og legger meg," sier jeg til de andre og går. "Vil du ikke ha kveldsmat?" spør Scylla meg. Jeg rister på hodet og går tilbake til rommet mitt. Jeg kler av meg og legger meg i den myke og komfortable sengen, men jeg sovner ikke, for ute i Capitol er det full fest. Men etter noen timer tar festen slutt, og det roer seg. Endelig, for jeg må opp tidlig i morgen. Jeg lukker øynene mine minst tusen ganger før jeg til slutt endelig sovner.