68th Hunger Games

35

"Cato!" skriker jeg i søvne. Jeg våkner og finner ut at det bare var en drøm, eller et mareritt rettere sagt. Jeg svetter som en gris. Jeg hører regndråper falle ned på bakken. Jeg titter ut og ser at det pøsregner. Jeg tar ut tungen min og en dråpe vann lander på den. Den tørker med en gang ut på den knusktørre tungen min. Jeg må ha vann. Jeg kommer på at jeg fortsatt har de tomme flaskene som jeg fikk av sponsorene mine for et par dager siden. Jeg kravler et par meter inn i hulen og samler de fire flaskene. Jeg tar flaskene med ut og setter de der for at de skal fylle seg med vann. Jeg lener meg tilbake og puster ut. Jeg tenker tilbake på marerittet i natt: Myndighetene fant Cato og skar av tungen hans og gjorde ham til en Avox. Det var faktisk den samme drømmen som jeg drømte i Treningssenteret - Cato som fikk skjært av tungen sin av den samme mannen med hvit frakk og hvite hansker. Etter at jeg har tenkt litt i en time går jeg ut og sjekker flaskene. De er halvfulle, men jeg klarer ikke å vente mer. Jeg drikker opp alle flaskene i en slurk hver og jeg lengter bare etter mer. Vannet er lunket, men akkurat nå så kan jeg ikke vere kresen. Jeg kravler inn i hulen igjen og venter på at de skal fylle seg opp igjen. Plutselig begynner tankene om Cato og strømme til hjernen min igjen. Er han fortsatt i Capitol, eller er han hjemme i 2. Jeg håper for all del at han er hjemme i 2 som han lover meg. I tillegg er jeg i topp 8, så reportere og journalister fra Capitol har dratt ut i distriktene for å intervjue familie og venner av tributtene i topp 8. Jeg lurer på hva far og Paige har sagt om meg. De må da være stolte av meg? Jeg bare vet at mor er stolt av meg. Moren min, Narissa Jackson som døde når jeg ble født, og det er bare derfor jeg har et så dårlig familieforhold til far og Paige. Helt frem til jeg møtte Cato hadde jeg alltid ønsket meg en jeg kunne stole på 100%. Far og Paige var uaktuelle, og ingen på skolen heller. Jeg har sett bilder og hørt historier om mor av venner og bekjente av henne i distriktet. Alle sier at hun var like vakker som en sommerfugl og at jeg har arvet skjønnheten hennes. Jeg ser ikke på meg selv som spessielt pen, men jeg husker at under paraden og intervjuet i Capitol - synes jeg at jeg selv var pen med mitt lange brune hår. Cato mener at jeg har en fyldig og god kropp, og det tar jeg bare som et komplimang. Jeg bestemmer meg for å sjekke flaskene igjen. De er nesten halvfulle, men jeg bare sluker de i meg. Jeg kravler inn i hulen min igjen og lukker øynene mens jeg holder på jaktknivene mine i tilfelle jeg må bruke de på raskt - men dagen går og det er ingenting som skjer. Ute pøsregner det, så jeg har fått fylt opp kroppen med vann. Jeg unner meg til og den luksusen å vaske meg i ansiktet og på hendene. Jeg sjekker bandasjene mine og ser at de har slakket av litt, så jeg må stramme de igjen, og det gjør utrolig vondt fordi sårene og skadene mine er blitt ømme. Jeg vrir litt på den høyre skuldra mi for å sjekke ut skaden. Det kjennes litt bedre ut enn fra i går, men jeg har fortsatt smerter i den. BOOM! Jeg skjerper sansene mine - en tributt er død. Spørsmålet jeg stiller meg selv er hvem som er død. Nadine eller Ruby? Jeg håper på at det er en av de. Nå må jeg bare vente til i kveld for å finne ut hvem det er som er død. Ute begynner det og mørkne, og det har sluttet å regne. Jeg sluker i meg vannet som har fylt seg opp i flaskene - så hører jeg en lyd. En sponsorgave! Jeg ser fallskjermen fly ned mot meg. Når den lander - tar jeg den med meg inn i hulen og åpner den. Det er en sprøyte med et eller annet stoff i. Jeg plukker opp lappen og leser den for meg selv: Sprøyt den inn i armen din, så vil benbruddet i skuldra di leges over natten. Alle de andre sårene dine vil også leges, for dette er avansert medisin. Du kan klare det! ~ Enobaria og Brutus. Jeg slipper ut et lite jubelhyl. Jeg borer sprøyten inn i armen. Det er bare et lite stikk, men det gjør vondt. Jeg skyver inn det hvite stoffet og drar ut sprøyten igjen. Jeg føler meg bedre med engang. Denne medisinen må ha kostet flesk, men det viser bare at jeg er en publikum favoritt og at rike mennesker virkelig satser på meg. Glad og fornøyd hører jeg nasjonalsangen spilles opp. Jeg titter ut av hulen og seg seglet. Nå skal jeg få se hvem det var som døde tidligere i dag. Jeg håper på Ruby eller Nadine, men jenta fra 9 dukker opp på himmelen. Nasjonalsangen spilles opp og seglet forsvinner. 5 igjen. Meg, Nadine, Ruby, gutten fra 7 og gutten fra 9. Bare 5 igjen. Bare 5 igjen. Jeg har lyst til og dra ut å jakte, men det er nok best at jeg tar det litt rolig så skadene mine leges skikkelig. 5 igjen. Bare 5 igjen.