68th Hunger Games

33

Adrenalinet pumper rundt i kroppen min mens jeg sprinter alt jeg kan mot Overflødighetshornet. Jeg har bare en ting i tanken, og det er å overleve dette angrepet. Kobbelet med villhunder jager meg, og jeg hører de glefse og snerre bak meg. Normalt så vil jo en villhund løpe fortere enn et menneske, men publikum og arrangørene vil ha spenning, så det er ikke vanskelig og skjønne tankegangen deres. Hadde disse villhundene vert normale dyr, så hadde de drept meg for lengst. Det er mørkt, men det er fullmåne i natt så jeg kan se bakken og terrenget rundt meg. Spydet har jeg på ryggen, men jeg la igjen ryggsekken i hulen rett og slett fordi jeg ikke har bruk for den lenger. Får jeg vann av noen sponsorer så drikker jeg det bare opp med engang. Jeg merker at jeg blir stadig mer sliten i bena, og jeg puster og peser mens jeg fortsetter i et tempo jeg kan holde ganske lenge - og som er nok til å holde kobbelet av mutanter bak meg. I tillegg verker armen etter knivstikket fra Ruby. Jeg har løpt et par kilometer nå, men det er fortsatt et par kilometer igjen til Hornet. Jeg vet ærlig talt ikke hvorfor jeg har tenkt meg akkurat dit, men jeg finner trygghet i at jeg i hvertfall vet hvor jeg skal. Den neste kilometeren motiverer jeg meg selv til og løpe alt jeg bare kan, men beina mine er fulle av melkesyre og armen verker. Jeg stopper opp et par sekunder og hører de tre villhundene nærme seg meg med stormskritt. Jeg snur meg og ser at de er cirka tjue meter i fra meg, så jeg har løpt veldig fort. Jeg skal til og løpe igjen, men beina mine føles ut som betong. Nei, jeg er nødt til og drepe de tre villhundene. Jeg plukker opp en middels stor kniv fra beltet og kaster den mot villhunden i midten. Han hopper over den og hopper mot meg. Jeg tar opp spydet i en spartan formasjon for at villhunden rett og slett skal hoppe på spydtuppen og dø. Uheldigvis hører jeg en annen villhund til høyre for meg, så jeg er nødt til og rulle ned på bakken og bak dem. Jeg griper en kniv fra beltet mitt, og jeg merker at jeg har skremmende få kniver igjen. Et par lange og middelslange kniver, to jaktkniver, men en hau av små kniver som jeg enda ikke har brukt. Uansett - jeg foretrekker og kjempe med spydet, eller sverdet som jeg faktisk ikke har brukt så mye. De tre villhundene angriper meg alle tre samtidig - jeg kaster spydet dypt i magen på villhunden til høyre og jeg vet at jeg har gjort kål på den. De to andre villhundene stopper opp og ser på hva som nettopp har hendt. Villhunden klynker og tar sitt siste pust. De to andre villhundene bjeffer, og de bjeffer fordi de er rasende. Jeg tar opp sverdet og svinger den mot en av villhundene, men den dukker. Den andre villhunden hører jeg storme bak meg - så jeg ruller bort til den døde villhunden for å få spydet mitt igjen, men for sent. Den ene villhunden får tak i den høyre skuldra mi og biter til. Jeg hyler, for tennene hans har knust noen ben. Jeg bruker albuen min og borer den ned i hodet på villhunden som får ham til å klynker. Jeg tar opp sverdet og hugger villhunden av hodet mens jeg hyler, for jeg kjenner at den høyre albuen min ikke er som den skal. Jeg hører den siste og tredje villhunden bak meg. Jeg snur meg og tar sverdet med begge hender som et slags skjold. Villhunden prøver desperat og bite meg i trynet, men jeg blokkerer med sverdet mitt. Jeg dytter den bakover med all kraft jeg har, noe som gjør at skulderen min får en alt for stor belastning. På et eller annet vis finner villhunden feste på bakken og hopper mot meg igjen. Jeg ruller unna akkurat i tide, men skulderen min får seg nok et trøkk. Jeg reiser meg opp, og villhunden fortsetter i det samme trøkket. Med en helt utrolig fart hopper han mot meg igjen - instinktivt kaster jeg sverdet mitt mot ham. Sverdet lager et stort sår i en av potene til villhunden, så jeg var heldig. Villhunden klynker, og jeg får faktisk litt medfølelse for hunden, men jeg kommer raskt på at det bare er en mutant. Nå som jeg bare har knivene mine igjen - tar jeg opp en liten kniv og kaster den rett i øyet på villhunden. Villhunden klynker en gang til. Jeg tar opp begge jaktkniver mine - en i hver hånd og hopper mot ham. Det er dette jeg er best på, og være den offensive. Villhunden hopper mot meg den også med tennene som våpen. Jeg borer høyre jaktkniv rett i munnen på villhunden, og jeg rekker akkurat å ta hånden min ut før villhunden lukker igjen munnen med et smell. Villhunden klynker. Jeg benytter muligheten til og rive villhunden ned i bakken. Den gjør motstand, så en liten stund ruller vi rundt på bakken, men til slutt får jeg overtaket. Jeg borer begge jaktknivene mine samtidig i tinningen på villhunden.